Av Jakob Wahl, leder av Arbeidsretten

Den menneskelige realkapital er samfunnets viktigste ressurs. Et velfungerende arbeidsliv med ansvarlige organisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er et viktig drivhjul i samfunnsmaskineriet.

Tariffavtaler

Tariffavtalene er en viktig grunnpilar i norsk arbeidsliv og en viktig del av vår samfunnsmodell. Paal Berg, Arbeidsrettens leder fra 1916 til 1948 som også var den som etablerte arbeidsrett som juridisk disiplin i vårt land, formulerte det slik: «Som fredstraktater har tariffavtaler sin store samfunnsmessige verdi.» Det har også sin store samfunnsmessige verdi at tvister knyttet til forståelsen og etterlevelsen av tariffavtaler behandles på en måte som partene i arbeidslivet ser seg tjent med. Partenes oppfatning og legitimitet i konfliktmekanismene i rettstvister og tillit til systemet er verdiskapende. En sivilisert måte å løse tvister om tariffavtaler på er av stor verdi.

Arbeidsretten ble opprettet ved vår første arbeidstvistlov av 1915 og trådte i funksjon i 1916. Etter hvert som fagforeninger vokste frem, og det ble inngått tariffavtaler, ble det behov for å etablere et organ for løsning av tvister om forståelsen av inngåtte tariffavtaler.

Arbeidsretten har en særegen stilling i vårt rettssystem. Den dømmer i første og siste instans i tvister mellom tariffparter om tariffavtalers gyldighet, forståelse eller eksistens, eller krav som bygger på tariffavtale, saker om brudd på den lovbestemte og den tariffavtalte fredsplikt, saker om ulovlig arbeidskamp og erstatningskrav ved tariffbrudd. Arbeidsrettens dommer og kjennelser er endelige og kan fullbyrdes etter reglene for høyesterettsdommer. Partene kan som hovedregel bare anke til Høyesterett for spørsmål om Arbeidsrettens domsmyndighet. Saksbehandling, rettsanvendelse og bevisbedømmelse kan ikke brukes som ankegrunn. Har Arbeidsretten i sin domsslutning fastslått en bestemt forståelse av en tariffavtale, gjelder denne forståelse også for enhver arbeidsavtale som bygger på tariffavtalen.

Eksklusiv domsmyndighet

Arbeidsretten har eksklusiv domsmyndighet innenfor sitt myndighetsområde. Saker som hører inn under Arbeidsretten kan de alminnelige domstoler ikke ta til behandling. Det er bare de overordnede partene i en tariffavtale som kan bringe saker inn for Arbeidsretten. Før saksanlegg plikter partene å forhandle om tvisten. Forhandlingskravet understreker det ansvar partene selv har for å forsøke å løse tvisten. Antall saker som bringes inn for Arbeidsretten, sammenholdt med antall tariffavtaler, og hvor mange arbeidstakere og arbeidsgivere som er bundet av disse, viser med all tydelighet at vi i Norge har særdeles ansvarsbevisste organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Unik sammensetning

Arbeidsretten har en unik sammensetning. Retten består av tre juridiske dommere og fire dommere oppnevnt etter innstilling fra arbeidslivets organisasjoner. Det er arbeidsgiverforening som omfatter minst 100 arbeidsgivere som til sammen sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere og fagforening som har minst 10 000 arbeidstakere som medlemmer som er gitt rett til å innstille dommere. I alle år har organisasjonene innstilt personer som har hatt sentrale posisjoner i sine respektive organisasjoner. Dommer i Arbeidsretten kan ikke være medlem av styret i en fagforening eller arbeidsgiverforening eller være fast ansatt i en slik forening. Det har alltid vært en nær forbindelse mellom Arbeidsretten og Høyesterett. Dommere fra landets høyreste domstol og Borgarting lagmannsrett er ved siden av Arbeidsrettens egne dommere blant rettens juridiske dommere. Meddommernes kunnskap og erfaring fra arbeidslivet kombinert med juridiske dommere med høy kompetanse, har bidratt til Arbeidsrettens legitimitet i samfunnet generelt og blant organisasjonene spesielt.