Han viser blant annet til en sak fra november 2009 vedrørende arbeidsgivers styringsrett. Saken gjaldt to sykepleiere. Arbeidsavtalen deres inneholdt en formulering om at disse to skulle arbeide ”seinvakt”. Knappe fire år senere ønsket imidlertid arbeidsgiver å endre turnusordningen slik at sykepleierne også skulle arbeide dagvakter. En slik endring ønsket de ikke.

Etter forgjeves forhandlinger mellom partene, valgte arbeidsgiver å pålegge sykepleierne dagvakter. Sykepleierne på sin side hevdet at en slik endring lå utenfor arbeidsgivers styringsrett. Høyesterett ga sykepleierne medhold og understreket innledningsvis at arbeidstakerne hadde lagt vekt på ”seinvakter” i forbindelse med avtaleinngåelsen. Høyesterett uttalte deretter at ”[...] en endring fra [...] kveldsvakter til dagvakter [...] er en så vesentlig endring av arbeidsforholdet at den normalt ikke kan gjennomføres i kraft av styringsretten”. Jacobsen mener at nettopp denne formuleringen er verdt å merke seg.

– Det betyr at arbeidsgiver, i alle fall der arbeidstid har vært et tema under ansettelsesprosessen, bør være varsom med å endre arbeidstidsordningen i vesentlig grad uten samtykke fra arbeidstakerne, sier han og fortsetter:

Det er viktig å være klar over at styringsretten ikke er ubegrenset.

– Tilfeller som dette illustrerer dessuten behovet for klare og bevisste avtaler. I løpet av ansettelsesprosessen hadde angivelig en representant for kommunen orientert om at vaktordningen kunne endres, men dette synes Høyesterett i liten grad å ha vektlagt.

Jacobsen presiserer imidlertid at arbeidsavtaler kan bli ”for konkrete” og slik sett gå på bekostning av handlingsrom og fleksibilitet. Han minner også om at arbeidsgiver ikke under noen omstendighet kan sette ned lønn på eget initiativ.

Brannbåtsaken

– Sykepleiersaken kan være et tegn på at ”pendelen svinger tilbake” i favør arbeidstaker, mener Jacobsen.

Han viser blant annet til en eldre sak der dommen fikk motsatt fortegn; brannbåtsaken i Stavanger. To utdannede skipsmaskinister ble ansatt som maskinister på Stavanger kommunes brannbåt B/S Nøkk med lønn og grad som brannmestere. Tidligere hadde de i en tid vært ansatt som brannkonstabler i kommunen.

– Det viste seg at hovedbrannstasjonen hadde større behov for deres tjenester, forteller Jacobsen og fortsetter:

– Så de ble overført dit. Spørsmålet var om kommunen med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett kunne treffe et slik vedtak. Kunne mannskapet på brannbåten bli pålagt å integreres i kommunens hovedbrannstyrke? Saken gikk til Høyesterett, der kommunen fikk medhold. Styringsretten til arbeidsgiver gikk foran andre hensyn.

– I dette tilfellet aksepterte Høyesterett omfattende endringer for de berørte arbeidstakerne, forklarer Jacobsen.

Ny kurs?

– Betyr det at sykepleiersaken, som er av nyere dato enn brannbåtsaken, handler om å ”rette opp kursen” litt igjen? Eller må de to sakene leses helt individuelt?

– Ikke nødvendigvis. Arbeidsgivers styringsrett gir etter min oppfatning fremdeles arbeidsgiver en nokså vid adgang til å endre rammebetingelsene for arbeidstakerne. Dommen viser først og fremst at arbeidsgiver må foreta en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. I tillegg viser dommen at arbeidsavtalen og omstendighetene rundt inngåelsen av denne er av sentral betydning for å fastslå hvor grensen for arbeidsgivers styringsrett går, avslutter Jacobsen.