– Det er ofte uklare forventninger til hvordan arbeidet skal utføres og hvor gode prestasjoner som forventes. Hvem som gjør hva må defineres klarere, sier Anne Marie Due.

Hun er partner i Advokatfirmaet Mageli AS og medforfatter av ”Arbeidsrett. Særlig om omstilling i offentlig sektor”. Hun har tidligere vært ansatt i Advokatfirmaet Arntzen de Besche og i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Hun har arbeidet med arbeidsrettslige spørsmål hele sin yrkesaktive karriere.

Uklare ansvarsforhold

Ved undersøkelser viser det seg at mange ledere tror de er klare og tydelige, men at de ansatte opplever det helt annerledes. Due kan imidlertid ikke si noe konkret om hvor store ressurser som går til spille på grunn av uklare instrukser.

– Det er vanskelig å si noe om omfang i form av timeverk, men for det første bruker både ledere og medarbeidere betydelige ressurser i ettertid på å rette opp og forbedre det som ikke er godt nok. I tillegg fører det til konflikter det er svært ressurskrevende å løse, forklarer hun og fortsetter:

– Jeg har selv bistått som advokat i en sak der uklare ansvarsforhold mellom tre medarbeidere på ulike nivå i ledelsen fikk pågå over flere år uten at arbeidsgiver forsøkte eller evnet å klargjøre ansvarsforholdene. Situasjonen medførte en dyp konflikt som etter hvert lammet hele virksomheten og arbeidsmiljøet til en rekke ansatte.

Arbeidsgiveren er ikke ”snill” når han eller hun lar det skure og gå for å se om ting bedrer seg, uten klare tilbakemeldinger og grep.

Utdaterte arbeidsinstrukser

Ifølge en undersøkelse Bluegarden har gjennomført i små og mellomstore bedrifter i Norge, mangler hele én av tre arbeidstakere stillingsinstrukser eller skriftlige mål for arbeidet. Anne Marie Due synes det høres ut som et rimelig overslag.

– Dessuten er de arbeidsinstruksene som foreligger ofte utdaterte. Arbeidslivet er i dag dynamisk, slik at både innhold og ansvarsforhold i stillingene endrer seg meget raskt. Disse endringene reflekteres som regel ikke i de vedtatte instruksene. Dette innebærer at selv om det på papiret foreligger klare instrukser, kan praksis være noe helt annet, forklarer hun.

Due etterlyser klarhet og mer regi i arbeidslivet.

– Det jeg savner mest, er tydelighet i arbeidslivet. Arbeidsgiver må være eksplisitt i oppfølgingen når det ikke presteres i samsvar med forventningene. Arbeidsgiveren er ikke ”snill” når han eller hun lar det skure og gå for å se om ting bedrer seg, uten klare tilbakemeldinger og grep. Problemet blir da større og ressurser sløses vekk på å løse et problem som kunne vært unngått – eller i alle fall vært mye mindre, sier hun.