McKinsey gjennomførte nylig en undersøkelse blant 3000 toppledere i verden. Nesten halvparten sier at bærekraft nå er blant topp tre på deres prioriteringsliste. De ser bærekraft som del av sin kjernevirksomhet. De snakker ikke lenger bare om omdømme og kostnadsreduksjon og er langt forbi stadiet med  hyggelige tiltak som å støtte frivillige organisasjoner, treningsprogrammer for ansatte, kjøpe fairtradekaffe og andre mer symbolske tiltak. De tenker strategisk og de tenker forretningsutvikling. Det er i ferd med å bli et stort marked for bærekraftige løsninger. Stadig flere, både forbrukere, næringsliv og det offentlige, etterspør løsninger som bidrar til en positiv utvikling. Det er ikke Støre som er en trussel mot oljenæringen. Det er et markedet som i økende grad etterspør bedre og mer miljøvennlige løsninger.

Det innebærer dessuten en stadig større risiko ikke å ha kontroll på forretningspraksis i egen og leverandørers virksomhet. Kunder, ansatte og interessenter forventer at næringslivet skal være gode på dette. For å finne de tiltakene og områdene som er vesentlige og som kan gjøre en reell forskjell, må virksomheten lete etter løsninger på to dimensjoner:

  1. Sikre god forretningspraksis på alle vesentlige områder
  2. Lete etter muligheter for å maksimere virksomhetens nytte for samfunnet

Vi pleier å vise dette som en matrise med to dimensjoner. Utfordringen for virksomheten blir å identifisere det den gjør og det den kan gjøre som kan bringe virksomheten opp i øverste høyre hjørne, hvor man både har god forretningspraksis og stor nytte for samfunnet. Nøkkelbegrepene er ”unike forutsetninger” og ”vesentlighet”. Tilnærmingen gir nye perspektiver. Vi kan identifisere helt nye muligheter, både med hensyn til hva som produseres og hvordan det gjøres.

Det har ikke skjedd en revolusjon, men det er en evolusjon. Derfor kanskje lett å overse. Men ansvarlighet og bærekraft etterspørres i økende grad. Vil du sørge for at din virksomhet skal være konkurransekraftig også inn i de neste tiårene, kan du ikke lenger overse mulighetene som ligger i å bidra til positive løsninger. Og heller ikke de truslene som ligger i å ikke følge med i timen.