- Jeg føler meg veldig trygg på at vi som driver små bistandsorganisasjoner har en ganske stor fordel når det kommer til avstanden fra den som gir penger til de som skal motta hjelpen, sier Liv Næss, styreleder i Adinastiftelsen. NORAD, direktoratet for utviklingssamarbeid, har lenge hatt fokus på å følge pengene i norsk bistand, og de legger i sine undersøkelser vekt på hvor mange ledd bistanden må igjennom før den ”lander på bakken”. Her vil jeg tro de små og mellomstore organisasjonene vil komme godt ut, uttaler Næss.

Organisasjoner med budsjettforskjeller

Hun mener det er viktig å fokusere på at de mindre organisasjonene har like gode hensikter som de store. 

- Men vi har nok ikke like mye midler til å markedsføre oss i de store kanalene som fjernsyn og internett. Det koster altfor mye, og derfor kan vi fort bli gjemt og glemt på veldedighetskartet når penger skal gis til gode formål, mener Næss. Jeg tror at større organisasjoner helt klart har større markedsverdi hva angår profilering og lignende på landsbasis, men vi må fokusere lokalt og markedsføre at i sammenligningen med de store går pengene uten mellomledd til de som trenger dem. Det er mye frivillighet både hos oss og i andre små organisasjoner – noe som gir lavere administrasjonskostnader.

Vi kan ikke konkurrere på lønn, så vi strever litt med det.Et annet problem med å være en liten fisk i en stor dam er i følge Næss at det er vanskelig å følge de store når det gjelder lønnsnivået spesielt til ledende ansatte.


- Vi kan ikke konkurrere på lønn, så vi strever litt med det, sier Næss. Vi må betale i samsvar med det lokale lønnsnivået for å holde hjulene i gang. Likevel er Næss klar på at bistandsarbeid er viktig uansett hvem som utfører det – men la ikke de mindre organisasjonene gå i glemmeboka. De kan være minst like viktige og dyktige som de større, avslutter Næss.