– Formålet med denne standarden er å få på plass et verktøy som skal sikre at arbeidsmiljøarbeidet blir utført på en målrettet og systematisk måte. I Norge, hvor vi har hatt Internkontrollforskriften i mange år, er organisasjonene gjerne vant til å jobbe på denne måten. Den standarden vi er med på å utarbeide nå, skal gjelde for hele verden. Dette blir et anerkjent verktøy som blir felles for alle, og det er viktig etter hvert som mer og mer internasjonaliseres, sier Guri Kjørven som er prosjektleder for ISO 45001 i Standard Norge.

Fire hovedkomponenter

Standarden inneholder en del viktige elementer som man bør tenke igjennom når man arbeider med arbeidsmiljø.

– Men den forteller ingenting om hvordan man skal gjøre det. Årsaken er at metodene som den enkelte bedrift benytter må skreddersys slik at de passer til bedriftens egenart og størrelse. Standarden er et rammeverk for hvordan man skal jobbe med arbeidsmiljø, fortsetter Kjørven.

I grove trekk deler ISO 45001 metodikken inn i fire hovedkomponenter: Planlegge, gjøre, kontrollere og forbedre.

– Innenfor hvert av disse kapitlene er det en rekke delelementer. Standarden skal bidra til å påvise risiko for uønskede hendelser, men også avdekke muligheter, for eksempel hva ny teknologi kan få å si for et fremtidig arbeidsmiljø. Mye av dette arbeidet handler om kartlegging, at man setter seg mål og at man finner metoder som gjør at man når disse målene.

Internasjonalt samarbeid

Arbeidet med ISO 45001 er i sluttfasen, men akkurat når standarden foreligger er ikke klart. Det kan bli rundt juletider, men det kan også bli nærmere sommeren:

– Det er et stort arbeid med mange involverte parter. Vi er 72 land som skal komme til enighet rundt innholdet, og bare på det første utkastet som ble sendt ut på høring kom det mer enn 3 000 kommentarer fra hele verden, sier Kjørven.

Interessen for den nye standarden er stor både i Norge og internasjonalt.

– Vi er glade for at vi kan være med å påvirke hvordan den endelige standarden skal bli, og fra norsk side er vi opptatt av å forankre tankegangen om trepartssamarbeidet i arbeidslivet i denne standarden. Derfor består også den norske speilkomiteen for ISO-arbeidet av representanter fra arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og myndighetene.

Standard Norge sin rolle

Standard Norge utformer standarder og gjør dem tilgjengelig for de som vil bruke dem. Noen vil gjerne ha et sertifikat på at de følger ulike standarder.

– Sertifisering er en vurdering som utføres av en uavhengig organisasjon. Det utstedes et sertifikat som et bevis på at standarden følges. Det er uavhengige sertifiseringsorganisasjoner, som for eksempel KIWA Teknologisk Institutt og DNV GL, som står for selve sertifiseringen, mens Standard Norge lager standardene som det sertifiseres etter, forklarer Kjørven.

– Hvem som helst kan med andre ord benytte den nye standarden når den foreligger, uavhengig av en eventuell sertifisering, for sertifiseringen er helt frivillig, avslutter hun.