Arbeidsmiljølovens formål er blant annet «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger…». For å si det enkelt, loven skal sørge for at vi har det bra på jobb. Det er derfor gledelig at ni av ti arbeidstakere faktisk har det bra og trives på jobb. I et historisk perspektiv har det neppe tidligere vært så mange som har det så bra på jobb. Dette er imidlertid en historie vi sjelden hører.

Det er de negative hendelsene som stjeler overskriftene. Hvert år skjer det om lag 80 000 arbeidsskader i Norge, hvorav 44 medførte at arbeidstakere døde i 2014. Tallene viser med all tydelighet at det er behov for et systematisk og forebyggende HMS-arbeid.

Men akkurat som fred er mer enn bare fravær av krig, er også et godt arbeidsmiljø mer enn bare fravær av arbeidsskader. Et aktivt og systematisk HMS-arbeid handler både om å fremme positive faktorer (meningsfulle arbeidsoppgaver, medbestemmelse, anerkjennelse og belønning), og å redusere forekomsten av risikofaktorer. Det betyr at man like gjerne må legge en plan for hva man vil ha mer av i et arbeidsmiljø, som å legge en plan for hva man ønsker å unngå.

Du må vite for å handle

En forutsetning for å kunne jobbe målrettet med HMS er at man har kunnskap om hvilke risikofaktorer som særlig gjør seg gjeldende på din arbeidsplass. Det norske arbeidslivet er mangfoldig og i stadig endring. Det betyr både at risikofaktorene varierer fra virksomhet til virksomhet, og at risikofaktorene i en virksomhet endrer seg over tid ettersom jobber får nytt innhold, blant annet som et resultat av den teknologiske utviklingen.

Jeg skal gi to eksempler på at risikofaktorene kan være svært forskjellige (basert på tall fra levekårsundersøkelsen 2013):    

I undersøkelsen oppgir hver fjerde servitør at de utsettes for seksuell trakassering minst en gang i måneden, og det er særlig yngre kvinner som er utsatt. Dersom du jobber med HMS i en serveringsvirksomhet er det derfor åpenbart at du må ha et særlig fokus på tiltak for å hindre seksuell trakassering. I samme undersøkelse fremgår det også at det er en lang rekke yrkesgrupper som overhodet ikke opplever seksuell trakassering, f.eks. revisorer, ingeniører mv. Her er det åpenbart at tiltak mot seksuell trakassering ikke skal prioriteres høyest i HMS-arbeidet.

Nærmere 40 prosent av vernepleiere og sosialarbeidere at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold i løpet av de siste 12 månedene.

Videre oppgir nærmere 40 prosent av vernepleiere og sosialarbeidere at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold i løpet av de siste 12 månedene. Tallet er også høyt for politi/vakt, hvor nærmere 35 prosent har opplevd det samme. I bransjer hvor disse yrkesgruppene er ansatt må det derfor være et særlig fokus på voldsproblematikk i HMS-arbeidet.

Hvem har ansvaret?

Kravene til et systematisk HMS-arbeid fremgår av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Det er helt klart at det er leder av virksomheten som har hovedansvaret, men arbeidet må skje i samarbeid med verneombud og ansatte.

Jeg oppfordrer deg – enten du er leder, verneombud eller ansatt – til å starte arbeidet allerede nå ved å tenke over følgende: Hva vil bidra til et enda bedre arbeidsmiljø på min arbeidsplass, og hva er den største risikofaktoren på min arbeidsplass? Lykke til!