Av Ingrid Finboe Svendsen, direktør, Arbeidstilsynet

Arbeidsmiljøloven gir oss et solid fundament for et godt arbeidsliv. Loven omhandler ikke kun arbeidstakerens rettigheter. For oss handler den like mye om forhold som kan gi virksomheter en sunn økonomi og hva som sikrer lik konkurranse mellom bedrifter. Loven vektlegger også trepartssamarbeidet - som har vært viktig for utviklingen av den norske velferdsstaten og som også er viktige for arbeidet vårt.

Mens vi tidligere opplevde at det største problemet var de som ville følge loven, men ikke kunne nok om den, ser vi i dag mange som bevisst ikke ønsker å følge loven. Det skal lønne seg å drive seriøs virksomhet i Norge, og
arbeidstakere skal ha gode og trygge arbeidsplasser og lovlige lønns- og arbeidsvilkår.

Selv om hovedbildet er et at vi i hovedsak har et godt arbeidsmiljø i Norge, vet vi også at arbeidslivet står for 20 prosent av sykefraværet i landet, og at det i snitt dør én person på jobb i det landbaserte arbeidslivet hver eneste uke i Norge. Det vil si mellom 30 og 50 personer hvert år. Det seriøse arbeidslivet er en del av denne statistikken.

Store omstillingsprosesser

Oljekrisen har resultert i at arbeidsledigheten øker dramatisk i deler av landet. Dette medfører at flere arbeidstakere opplever til dels store omstillingsprosesser i mange virksomheter. Selvsagt er mange redde for å miste jobben og usikkerhet rundt det kan få følger for helsa. Det rapporteres om økende sykefravær i virksomheter som er rammet av ordresvikt og nedbemanning. Økte krav til lønnsomhet og omstilling gir press på det generelle arbeidsmiljøet. I noen tilfeller er nedbemanning som følge av fall i lønnsomhet, ikke etterspørsel, og færre personer skal gjøre den samme jobben. Dette kan blant annet føre til at nødvendig vedlikeholdsarbeid utsettes til tross for at vedlikehold av anlegg, utstyr, maskiner og arbeidsplasser er avgjørende for å fjerne farer på arbeidsplassen, og skape et sikkert arbeidsmiljø. Det er viktig med gode omstillingsprosesser. Gode kartlegginger, vurdering av risiko og medvirkning er viktige stikkord.  

Noe av det viktigste en arbeidsgiver kan gjøre for å unngå at arbeidstakerne blir syke eller skadet av jobben, er å sørge for å ha oversikt over hva som kan gå galt på arbeids-
plassen. Arbeidsgiver må vite hvordan de kan hindre uheldige hendelser og belastninger, og hvordan de kan begrense skadeomfanget hvis uheldige situasjoner likevel oppstår. Her er risikovurderinger viktige.  

Godt HMS-arbeid lønner seg

Arbeidstilsynet gjennomfører nærmere 18 000 tilsyn hvert år, og vi ser at det er et stort potensial for å jobbe bedre med forebygging på norske arbeidsplasser. Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta helsa og sikkerheten til sine ansatte. Men dessverre ser vi altfor ofte at mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Det er viktig både å forebygge akutte ulykker og
belastninger og eksponering som over tid kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse.

Arbeidsrelatert sykdom og skade rammer enkeltmennesker og bedrifter hardt. Og det koster samfunnet 30 milliarder kroner i året.  Mesteparten av dette kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel.  Godt HMS-arbeid lønner seg, både for de ansattes sikkerhet og helse, for bedriftene og for samfunnsøkonomien.
Godt arbeidsmiljø fremmer produktiviteten, øker trivsel og motivasjon og er bra for bedriftenes
omdømme.