Arbeidsretten har en viktig oppgave og enestående posisjon. Domstolen er den eneste som kan behandle saker som dreier seg om tvister mellom partene i en tariffavtale.
– Tariffavtalen er en viktig grunnpilar i norsk arbeidsliv og en viktig del av vår samfunnsmodell. Det har en stor samfunnsmessig verdi at saker knyttet til forståelsen og etterlevelsen av at tariffavtaler behandles på en måte partene i arbeidslivet er tjent med, sier leder ved Arbeidsretten, Jakob Wahl.
Han legger til at partenes oppfatning og legitimitet i konfliktmekanismene i rettstvister og tillit til systemet er verdiskapende, og at en sivilisert måte å løse tvister om tvistavtaler er av stor verdi.
– Bakgrunnen for at Arbeidsretten ble opprettet var at fagforeninger begynte å vokse frem. Det ble da inngått tariffavtaler og det ble da også behov for å etablere et organ for løsning av tvister om forståelsen av inngåtte avtaler, sier han.
Første og siste instans
Arbeidsretten har en særegen stilling i rettssystemet.
– Den dømmer i første og siste instans i tvister mellom tariffparter om tariffavtalens gyldighet, forståelse eller eksistens, eller krav som bygger på tariffavtale, saker om brudd på den lovbestemte og den tariffavtalte fredsplikt, saker om ulovlig arbeidskamp og erstatningskrav ved tariffbrudd, sier Wahl.
Arbeidsrettens dommer og kjennelser er endelige og kan fullbyrdes etter reglene for høyesterettsdommer.
– Partene kan som hovedregel bare anke til Høyesterett for spørsmål om Arbeidsrettens domsmyndighet. Saksbehandling, rettsanvendelse og bevisbedømmelse kan ikke brukes som ankegrunn, sier han.
Har Arbeidsretten i sin domsslutning fastslått en bestemt forståelse av en tariffavtale, gjelder denne forståelse også for enhver arbeidsavtale som bygger på tariffavtalen.
Eksklusiv myndighet
Innenfor sitt myndighetsområde har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og de alminnelige domstolene kan ikke behandle saker som hører inn under Arbeidsretten.
Det er bare de overordnede partene i en tariffavtale som kan bringe saker inn for Arbeidsretten, og før saksanlegg plikter partene å forhandle om tvisten.
– Antall saker som bringes inn for Arbeidsretten, sammenholdt med antall tariffavtaler, og hvor mange arbeidstakere og arbeidsgivere som er bundet av disse, viser med all tydelighet at vi i Norge har særdeles ansvarsbevisste organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sier han.
Spesiell sammensetning
Arbeidsretten ble opprettet ved lov om arbeidstvister i 1915 og startet sin virksomhet året etter. Den består av tre juridiske dommere og fire dommere oppnevnt etter innstilling fra arbeidslivets organisasjoner.
– Det er arbeidsgiverforening, som omfatter minst 100 arbeidsgivere, som til sammen sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere, og fagforening, som har minst 10 000 arbeidstakere som medlemmer, som er gitt rett til å innstille dommere. I alle år har organisasjonene innstilt personer som har hatt sentrale posisjoner i sine respektive organisasjoner, sier han.
Dommer i Arbeidsretten kan ikke være medlem av styret i en fagforening eller arbeidsgiverforening eller være fast ansatt i en slik forening.
Av Katrine Andreassen, [email protected]