– Vi får jo jevnlig varslingssaker knyttet til lederes opptreden. Tradisjonelt har dette vært saker hvor medarbeidere opplever seg trakassert av sin leder, sier advokat og partner i SBDL, Kari Bergeius Andersen.

Noen av disse sakene avdekker større arbeidsmiljøproblemer, mens andre reelt dreier seg om medarbeidere som blir «utsatt for ledelse» de ikke er vant med.

– Den siste tiden har det vært mye mer fokus på seksuell trakassering og utilbørlig oppførsel. Selv har jeg rådgitt en rekke arbeidsgivere som har mottatt varslinger, samt ledere som er blitt anklaget for utilbørlig opptreden og seksuell trakassering, sier hun.

Graver i privatlivet

– Menneskeskjebner er det som gjør jobben som advokat givende og spesiell, men også det som til tider gjør den vanskelig, sier Andersen.

Som arbeidsrettsadvokat er sakene som dreier seg om utilbørlig opptreden annerledes enn mye av det hun ellers jobber mer. Mer privat. Andersen forteller at noe av det som slår henne når det gjelder varslingssakene, er at man er menneske uansett.

– Det er mennesker det gjelder, uansett om man har vært utsatt for seksuell trakassering eller utilbørlig opptreden og har det vanskelig, om man er arbeidsgiver som forsøker å gjøre alt riktig etter at man har mottatt et varsel, eller om man er den som anklages for noe med eller uten grunn, sier hun.

Store ringvirkninger

Og Andersen blir bedt om å rådgi dem alle – både de som varsler, dem det varsles om, og ikke minst arbeidsgivere som skal håndtere situasjonen på jobb.

– Begge deler kan være vanskelig. Det er noen handlinger og valg det er vanskelig å sette seg inn i eller forstå personlig, men samtidig er det sterkt når man vet at det er kone og barn inni bildet. Menneskene rundt, altså. Alle de andre, i tillegg til offeret, som også påvirkes av en enkeltpersons ubetenksomhet eller utilbørlige oppførsel, eller av anklager uten grunn, sier hun.

Ringvirkningene kan være store når både den som har vært utsatt for, og den som anklages, har familie og barn.

Skjønner ikke selv

Omfanget av slike saker har altså økt betraktelig, og de kommer jevnt og trutt. Fokuset gir en smitteeffekt, som er positiv i henhold til å få ukultur frem i lyset, samtidig som smitteeffekten gjør at noen ting blir større enn de er juridisk. At det er mye ukultur er ikke Andersen i tvil om, og hun tror også de aller fleste har vært i situasjoner der de har følt seg beklemt.

– Det er likevel ikke alt som er trakassering. Noe av det som er viktig er imidlertid å gjøre maktpersoner oppmerksom på sin rolle. En del skjønner nok ikke helt selv hvilken påvirkning de har på andre. Når de så opplever å bli anklaget eller varslet om, kan det ta tid å forstå hvilke situasjoner det faktisk dreier seg om, sier hun.

Skal man snu ukultur er det ifølge Andersen viktig å bevisstgjøre ledere nettopp på betydningen av rolle og kommunikasjon, også i de mer uformelle situasjonene.

– Mange virksomheter har utvidet sitt interne varslingsregelverk med egne interne #metoo-retningslinjer, for å sette fokus på dette. Regelverket er imidlertid ikke mye verdt hvis man ikke snakker om det og bruker det, sier hun.

Sterke menneskeskjebner

At Andersen valgte arbeidsrett var ikke tilfeldig.

– Jeg syns arbeidsrett er både givende og viktig. Jobben betyr mye for de fleste, samtidig som de ansatte er virksomhetens viktigste ressurs. Dette fikk jeg inn via faren min som var HR-sjef, sier hun.

Det å jobbe med barnefordelingssaker og skilsmissesaker hadde ikke vært noe for henne.

– Menneskeskjebner går rett i hjerterota mi – på godt og vondt. Det er derfor akkurat disse sakene blir litt spesielle for meg, sier hun.