- Det er mange grunner til at vi får innvandring til Norge. Noen er flyktninger og har kommet til Norge enten som asylsøkere eller som overføringsflyktninger gjennom FN-systemet. Noen kommer hit etter å ha søkt om enten familiegjenforening eller familieetablering, og andre igjen er arbeidsinnvandrere som kommer hit for å jobbe, sier Libe Rieber-Mohn som er direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Tilstrekkelig antall bosettingsplasser

Tidligere år var det for få bosettingsplasser for flyktninger, men nå er vi i den situasjonen at det finnes tilstrekkelig antall plasser i kommunene.

- 15 000 er antallet flyktninger som bosettes i år. Dette er et historisk høyt tall. Kommunene får finansiert store deler av de kostnadene som det er beregnet at bosettingen vil koste, det gjør det mindre krevende for kommunene å bosette så mange. Men vi må også huske at selv om dette kan være en utfordrende oppgave for kommunene, så ligger det noen muligheter i dette også siden det skapes lokale arbeidsplasser. Om det totalt sett blir en kostnad eller en gevinst kommer an på hvor flinke kommunene er til å få folk over i arbeid og utdanning, tilføyer Rieber-Mohn.

Introduksjonsprogram for flyktninger

Flyktningene som bosettes i norske kommuner, får tilbud om et introduksjonsprogram som vanligvis varer i to år. Dette må alle kommuner tilby. Programmet er et fulltidsprogram som inneholder undervisning i norsk og samfunnsfag, samt forberedelse til, og kontakt med, arbeidslivet.

- I forbindelse med disse introduksjonsprogrammene må det opprettes individuelle planer siden de som kommer har veldig ulike forutsetninger. Noen har formell kompetanse og universitetsutdannelse, mens andre kan være analfabeter. Derfor må planen tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Målet for alle er at de skal lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning

Jobbsjansen får flere i arbeid

Jobbsjansen er et annet virkemiddel kommunene har for å få innvandrere i jobb. Det retter seg mot grupper som ikke har kontakt med arbeidslivet, som trenger grunnleggende kvalifisering, og som ikke er omfattet av andre ordninger. I utforming ligner Jobbsjansen litt på introduksjonsprogrammet og målet er å øke sysselsettingen og gjøre deltakerne i stand til å bli økonomisk selvstendige.

- Den aller viktigste målgruppen for Jobbsjansen er hjemmeværende kvinner med innvandrerbakgrunn. Mange av disse forsørges av ektefellen og står langt unna det ordinære arbeidslivet. Resultatene for de som avsluttet Jobbsjansen i 2015 viser at 64 prosent gikk ut i jobb eller videre utdanning. Jobbsjansen bidrar med andre ord til økt sysselsetting, økonomisk selvstendighet og bedre levekår, sier Rieber-Mohn til slutt.