På et møterom i Telenor-komplekset på Fornebu sitter fem ansatte og skravler. Mina, Faith, Ariba og Khurram er høyt utdannede innvandrere. Også tilstede er deres norske leder Ingrid.

Alle fire har forskjellig faglig bakgrunn og opprinnelse, men de har én ting til felles; de har alle slitt med å komme inn i arbeidslivet i Norge.

Mina Khairalomoum (53) fra Iran har embedsstudiet i sosialøkonomi og mastergrad fra BI. Hun kom til Norge på 90-tallet.

Faith Dan Wu (36) er fra Kina og har mastergrad i Information System Management fra England. Ariba Khan (36) er grafisk designer og kreativ leder, fra Pakistan. Der var hun leder for Telenor sitt pakistanske kommunikasjonsbyrå. Både Dan og Ariba kom til Norge i 2009.

Siste innvandrer ved bordet er elektronikkingeniøren Khurram Khan (29), han kom til landet i 2010, fra Pakistan.

Uskrevne regler

De har alle hver sin historie om hvordan det har vært å komme inn i det norske arbeidslivet. Dan, Ariba og Khurram er en del av Telenor Integration.

Det er et arbeidspraksisprogram som tar sikte på å finne uutnyttede faglige ressurser blant innvandrere som kommer fra utenfor Europa.

Deltakerne får plass i en avdeling relevant for deres faglige bakgrunn. Der får de opplæring og relevante arbeidsoppgaver. I tillegg lærer de seg og får øvet på å snakke språket, samtidig som de blir kjent med norsk arbeidslivskultur og «de uskrevne sosiale reglene» i arbeidslivet.

Mina var med å starte programmet etter at hun fikk stillingen som prosjektleder i 2010. Hun er i dag faglig ansvarlig for Telenor Integration, som sprang ut fra Telenor Open Mind – et tilsvarende program for mennesker med funksjonshemminger. Ingrid Ihme er direktør for begge programmene, og er selv funksjonshemmet.

- Jeg jobbet lenge innen helse og omsorg som miljøterapeut, og som tolk, etter at jeg var ferdig med embedsstudiet i 1999. Det var vanskelig i flere år, så jeg reiste tilbake til Iran i noen år, sier Mina som kom tilbake og tok en mastergrad på BI for å utvide arbeidsfeltet sitt.

Hun opplevde å bli invitert på tre jobbintervjuer i alle de årene hun søkte jobb som var relevant for hennes høye utdanning. Det siste intervjuet var hos Telenor for stillingen hun besitter idag.

Dårlig selvtillit

Mens Mina studerte på BI, deltok hun i et mentorprogram for kvinner, «Womentor», hos Virke (tidligere HSH).

- Jeg hadde veldig god mentor, hun så at jeg hadde riktig utdanning, men min selvtillit var langt nede på grunn av så mange avslag.  Hun begynte å jobbe med å bygge opp selvtilliten min, sier hun mens de andre rundt bordet nikker gjenkjennende.

De kjenner seg alle igjen i beskrivelsen av hvordan det føles å få avslag, å ikke bli invitert til intervju, å ikke bli vurdert for sine faglige meritter.

Språkutfordringer

Faith kom til Norge og fikk raskt midlertidig kontrakt hos Opera Software, og deretter i Microsoft, hvor hun var i to år. Men etter det sa det stopp.

- Jeg fikk mange intervjuer, men tilbakemeldingene var ”ja, du har kompetanse, men må snakke språket bedre”, sier hun, og de andre nikker gjenkjennende igjen.

- Jeg hadde to intervjuer på to år, og jeg gikk rundt og personlig leverte ut søknader og CV´er, skyter Ariba inn - en kvinne som utstråler positivitet og arbeidsiver.

Khurram kom raskt inn i Telenor Integration-programmet, og fikk like raskt fast jobb etter en intern stillingsutlysning.

- Jeg rakk ikke være med i programmet mer enn fire måneder før jeg fikk fast jobb her, men det var veldig bra for meg så jeg kunne snakke og øve meg på språket, og lære arbeidskulturen her, som er helt forskjellig fra Pakistan, sier han.

På spørsmål om hva de syns har vært mest utfordrende er svaret klart og kontant fra gruppen;

- Språket og arbeidskultur, sier de nesten i kor, før de konkluderer med at et arbeidspraksisprogram er en stor døråpner for dem.

Skattebetalere vs. trygdeytere

Ingrid og Mina er enige om at høyt utdannede innvandrere er en demografisk gruppe samfunnet ikke har råd til å la forbli uutnyttet.

- De er en enorm ressurs, men vi må la folk få lære seg det norske arbeidslivet. Og det er enklere enn man tror. Bruk HR-avdelingen til oppfølging og start i det små med en eller to deltakere, som et prøveprosjekt, sier Mina.

- Mennesker med høy utdanning lærer gjerne fort, og lærer derfor språk og annet veldig raskt, sier Ingrid og fortsetter;

- Telenor er en kunnskapsrik bedrift, og er det sjette største mobilselskapet i verden. Da trenger vi å tiltrekke oss den beste kunnskapen. Vi må rekruttere fra hele befolkningen - innvandrere og funksjonshemmede er store grupper i befolkningen som vi må kunne rekruttere fra.

- Man må bare tilrettelegge litt mer, men Telenor vinner på å få tilgang på veldig gode, kunnskapsrike, lojale og motiverte deltagere som kommer i posisjon i arbeidslivet, og samfunnet vinner på å få skattebetalere fremfor trygdeytere, avslutter hun.

Fakta:

Telenor Open Mind opprettet i 1996

  • Totalt har over 200 funksjonshemmede vært gjennom det 2-årige arbeidstreningsprogrammet.
  • 2-årig arbeidstreningsprogram for funksjonshemmede, hvor de to første månedene innebærer sertifiseringer, coaching og kompetanseheving, deretter 22 måneder med arbeidstrening.

Telenor Integration opprettet i 2010

  • Totalt 42 deltagere i programmet.
  • 1-årig arbeidspraksisprogram, herav to måneders kurs i norsk arbeidslivskultur – 10 måneder arbeidspraksis i relevant avdeling.
  • Gjennomføring av kurs i prosjektledelse med sertifisering.
  • Livsopphold under praksis dekkes av NAV, Telenor sørger for arbeidsverktøy i tillegg til kurs og opplæring.
  • Av 36 deltagere har 28 fått fast jobb – 12 i Telenor eller en av bedriftens leverandører, 16 har fått fast jobb i andre bedrifter.