Av Alexander Golding, fagsjef i Caritas Norge

Denne måneden kom NAV med sin Omverdensanalyse. Den viser blant annet at innvandrere og ufaglærte vil være særlig sårbare i et arbeidsmarked som skal gjennom betydelige endringer.

SSBs framskrivinger forventer en befolkningsvekst på om lag 13 prosent de neste 13 årene. I denne perioden slår eldrebølgen inn for fullt. Aldersgruppen mellom 67 og 74 år vil øke med 20 prosent, mens antallet personer over 75 år vil øke med hele 61 prosent. Samlet betyr det at hele 18 prosent av befolkningen i 2030 vil være over 67 år, mot 14 prosent i dag. I absolutte tall er det snakk om 300 000 flere seniorer. Resultatet er at færre må bære flere.

Norsk arbeidsliv i endring

Frem til 2030 må vi også forvente store endringer i norsk arbeidsliv. Robotisering vil automatisere en rekke arbeidsoppgaver, noe som vil effektivisere produksjonen, men ikke nødvendigvis redusere behovet for arbeidskraft. Automatiseringen og andre endringer vil derimot stille store krav til omstillingsevne hos arbeidere. Mange vil måtte bytte bransje, andre vil ha behov for kompetanseheving.

En del jobber vil forsvinne, men det forventes også et økende behov for arbeidskraft i en rekke bransjer. Behovet for faglærte personer innen blant annet helsesektoren og bygg og anlegg forventes å være stort.

Norskkunnskaper avgjørende

I en slik omstillingsprosess er ufaglærte og personer med begrensede norskkunnskaper og manglende forståelse for norsk arbeidsliv mest sårbare. Norskkunnskaper er avgjørende for å kunne vise nødvendig fleksibilitet dersom man må bytte arbeidsgiver, for å kunne utvikle ny og nødvendig kompetanse eller for å benytte seg av den kompetansen man måtte ha med seg fra sitt hjemland. Følgelig er det et tankekors at langt fra alle innvandrere tilbys norskkurs.

For å lykkes med nødvendig omstilling, må innvandrere selv ta et tydelig ansvar for integrering og kompetanseheving. Det er samtidig avgjørende at næringsliv, fagforeninger, sivilsamfunn og offentlige tjenester samarbeider og tilrettelegger for endring.

Alle må bidra

Vi i Caritas opplever at tusenvis av innvandrere henvender seg til våre ulike ressurssentre. Mange har manglende norskkunnskaper, sliter med å knekke kodene i det norske arbeidsmarkedet eller mangler litt tilleggsutdanning for fullt ut å få godkjent sin kompetanse. De har kanskje fått tilbud, eller blitt pålagt kurs og seminarer, men alt for ofte møter ikke disse de faktiske behovene. Deltakelse oppleves som bortkastet og demotiverende. Det mange har behov for vil være en tettere oppføling med en god veileder over et par måneder, heller enn sporadiske møter med en rådgiver, kanskje over mange år. Andre vil kanskje trenge et målrettet norskkurs, eller et års tilleggsutdanning, fortrinnsvis før de faller helt ut av arbeidslivet.

Skal vi lykkes, både med integrering og for å møte fremtidens arbeidskraftsbehov, må alle aktører bidra og dra i samme retning. For å få til dette trenger vi en helhetlig integreringspolitikk, som er dristig og nytenkende og som faktisk inkluderer hele innvandrerbefolkningen og ikke bare flyktninger.