Klærne er tidløse, komfortable og bærer preg av luksus. De koster ikke like mye som klærne fra de store motedesignerne, men prisen er høyere enn plaggene du finner hos Zara og Hennes & Mauritz.

– Vi er opptatt av kvalitet. Vi bruker relativt dyre stoffer og materialer, og produksjonen finner sted på europeiske fabrikker med «peil». Vi vil være eksklusive i form av lave kvantum, så tusen nordmenn skal slippe å gå med samme genser, sier Hamza.

Han har jobbet mye i klesbutikk og vet hva som selger. Med Moyow skal du kunne gå rett fra jobb eller skole og ut på byen. Mottoet er: Skift sko, så er du klar!

Trange bukser og rockere

Akkurat nå tegner Hamza høstkolleksjonen for neste år, foreløpig kun for menn. Den første kvinnekolleksjonen er ventet i 2019.

– Den japanske «mannen i gata»-stilen, er den fineste i verden av det jeg har sett. Foreløpig henter jeg inspirasjon gjennom filmer eller dokumentarer, men jeg drømmer om en dag å reise dit, sier Hamza.

Den største inspirasjonen bak merket Mayow hentet han imidlertid under journalistikkstudiene i London.

– Londonernes dårlige stil inspirerte, særlig blant damene. Jeg tenkte: «Hva faen?». For jeg trodde de var mer opptatt av mote enn vi er i Norge, sier Hamza.

Han bodde der et år, han måtte komme seg bort fra Oslo etter at fremtidsutsiktene som profesjonell fotballspiller brast.  

– Så hvordan mener du vi damer bør kle oss?

– Ikke heng dere så mye opp i trendene, gir klærne deg selvtillit, ser du mest sannsynlig bra ut. Personlig liker jeg damer i feminine antrekk. Som tette high waist bukser over lår og rumpe, og med litt sleng i bena, sammen med en fin topp og frakk, sier Hamza.

Selv går han alltid i svart. Uten at han har ambisjoner om å leve opp til rockerne med hanekam, skinnjakker med patches og boots.

– De driter i hva andre mener om stilen deres. Det digger jeg, sier Hamza.

Tomt etter fotballen

– Hvorfor Mayow går bra, sammenliknet med mange andre proffe klesdesigneres mislykkede forsøk på eget klesmerke, er et godt spørsmål. Jeg designer ikke fordi det er hipt, men fordi det endelig er noe som erstatter godfølelsen fra fotball, sier Hamza.

Da han studerte journalistikk kjente han fortsatt på et tomrom, og når han forsto hvor lang veien var for å bli sportsjournalist i TV2, skiftet han retning.

– Men må man ikke regne med å jobbe hardt for å nå langt i alle yrker?

– Skal du lykkes karrieremessig samtidig med å ha et godt liv, tror jeg det smarteste du gjør er å lage jobb ut av en hobby. Ikke presse deg inn i noe fordi det gir status eller rikdom. Liker du å mekke biler, så mekk biler, sier Hamza.

Noen jobb som klesdesigner uten relevant utdannelse fikk han ikke, derfor startet han eget selskap.

– Jeg hadde aldri klart dette uten teamet, vi er et knallbra team på fem personer som utfyller hverandre, sier Hamza.

Alle har andre jobber, inkludert Hamza som arbeider deltid på Høyer.

Håpløst karaktersystem

Hamza mener inntakskriteriene på universiteter og høyskoler burde vært annerledes.

– For å komme inn på journalistikk i Norge må du ha over fem i snittkarakter. Jeg forstår at årsaken er mange søkere, men hvorfor er det så viktig å være dyktig i matte? Holder det ikke med karakteren seks i norsk og engelsk? sier Hamza.

En vekting av personlig egnethet er viktigere, og ikke minst personlig erfaring, ifølge han.

– Jeg møter tidligere bekjente på gaten som nesten ikke tror det de leser om meg og Mayow, personer som tror toppkarakterer er eneste veien for å lykkes, sånn er det bare ikke. Gjør så godt du kan og vær fornøyd med deg selv, sier motedesigneren.