En nylig publisert EU-undersøkelse konstaterer at Norge er i Europa-toppen på digitale ferdigheter. Undersøkelsen viser at nestet halvparten av voksne mellom 16-74 år i Norge skårer høyt på digitale ferdigheter sammenlignet med andre land. Tallene viser at vi som befolkning mestrer å søke på nett og å utnytte teknologiske løsninger. Likevel er det viktig å merke seg at 25 prosent av befolkningen har lave eller mangelfulle digitale ferdigheter. Det samme bildet finner vi i det internasjonale studie ICILS fra 2013 som understøttes av ferskere studier som Monitor 2016, der man har målt elevers digitale kompetanse. Undersøkelsene viser at over 20 prosent av norske 15-åringer har svært mangelfulle digitale ferdigheter. Det finnes med andre ord store digitale skiller i både befolkningen og blant elever i Norge.

Utfordringer

Skolen har noen grunnleggende og dyptgående utfordringer som vi ikke har klart å løse. Tilbudet til de svakeste og flinkeste elevene er ikke tilfredsstillende. 40 prosent av fjorårets 10. klassinger fikk karakteren 1 eller 2 på sin avgangseksamen, og i underkant av 20 prosent av elevene har ikke tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter etter ti års skolegang. På samme tid viste Jøsendal-utvalget fra 2016 at vi har utfordringer med å ivareta de mest talentfulle.

Senter for IKT i utdanningen har i seks år vært Kunnskapsdepartementet spisskompetanse på IKT i utdanning, og vi har hele tiden savnet en nasjonal IKT-strategi. Det har Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gjort noe med, når han etter sommeren lanserer en IKT-strategi for grunnutdanningen. En nasjonal IKT-strategi vil gi skolen en systematikk i arbeidet med å utvikle digitale kompetanse og utjevne digitale skiller, samt at denne vil gi retning og innhold på hvordan skolen skal bruke IKT til det beste for elevens læring. Vi bør i tiden som kommer diskutere hvordan læringen kan styrkes, og hvilke forutsetninger som må være på plass for at IKT skal bidra positivt.

Digitale løsninger

Vi tror at IKT-strategien kan bli starten på en skole som i større grad løser utfordringene beskrevet over, hvor teknologien mer systematisk vil støtte opp under bedre lese- og skriveopplæring, hvor matematikkundervisningen blir rikere, og der tilpasning for den enkelte elev og tverrfaglig samarbeid mellom elever og samfunnet blir mer vanlig. En strategi er også et signal som åpner opp for å utnytte og prøve ut de mulighetene digitale løsninger gir. Det finnens, for eksempel, allerede teknologi som tilpasser vanskelighetsgraden på oppgavene til elevens ferdigheter, samtidig som læreren har oversikt over hele klassens progresjon. IKT i skolen er mye mer enn tekstbehandler eller regneark. «Skaperverksteder», der teknologien er katalysator for å stimulere til skapertrang, programmering produksjon av tekst, lyd, bilde, film, kunst, med mere brukes av flere skoler. Erfaringene så langt ser er positive.

Teknologien blir en katalysator

Vi vet at implementering av IKT i skolen uten strategi, kompetanse eller klare mål ikke virker. Men eksemplene er mange på at teknologien blir en katalysator på bedre, mer motiverende og tilpasset læring, når det overnevnte er på plass. Det er lett å holde fast ved det gamle. Alle vi som er foreldre kjenner på at den skolen vi gikk på lærte oss mye. Klokkertroen på at den beste måten å lære på er via lærerens formidling foran en samlet klasse, og med bruk av tavle og skolebok er dypt forankret. I en slik setting blir en pc, et nettbrett eller en mobiltelefon automatisk en distraksjon. Denne forestillingen må utfordres om vi skal få til en bedre kvalitet på læring og undervisning i norsk skole. Dessuten det er rett og slett ikke bra nok å være i Europa-toppen, når rundt 25 prosent av elevene og befolkning ikke er med.