Mange av jobbene som fins i dag, vil være borte eller forandret innen få år. De største og raskeste endringene kommer på grunn av den teknologiske utviklingen. Elevene som begynner på skolen i år skal være i arbeidslivet 60 år frem i tid.

Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Derfor har Arbeiderpartiet fremmet forslag i Stortinget om en nasjonal strategi for digitalisering i skolen. Vi må ha en skole som tar i bruk digitale læremidler og får flere til å lykkes.

Tidlig innsats

En like viktig grunn til å skape en moderne skole som tar i bruk digitale muligheter, er at elever i norsk skole skal lære best mulig. 1 av 4 som starter på skolen vil slutte før de har bestått en videregående opplæring. Det er 15 000 i hvert kull. Tidlig innsats og tilpasset opplæring er avgjørende for at alle elever skal lære godt i skolen. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev. I tillegg til at flere lærere vil gi bedre tid, kan digitale hjelpemidler og læremåter gi lærerne bedre verktøy og mer tid til god oppfølging og tilpassing av undervisningen.

Koding på barneskolen

Vi må legge til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Flere forsøk med koding og programmering som valgfag i ungdomsskolen har gitt positive erfaringer. Langt flere elever bør få erfaring med koding og programmering tidlig i opplæringen, og vi bør starte prøveprosjekter allerede på barneskolen. Ikke fordi alle skal bli programmerere, men for å gi alle en grunnleggende forståelse av sentrale måter vi kommuniserer på, og for å legge til rette for framtidas digitale spesialister.

Pedagogikken må styre teknologien

Pedagogikken skal styre teknologien, ikke motsatt. Lærere har i dag ikke gode nok tilbud om etter- og videreutdanning i for eksempel å bruke programmering/koding i opplæringen. Nytten av ny teknologi i skolen står og faller på hvordan den brukes. De fleste lærere i norsk skole var ferdigutdannet før IKT-revolusjonen slo gjennom. Og selv nå har god bruk av digitale læremidler en begrenset plass i lærerutdanningen. Derfor må vi sikre flere lærere muligheten til etter- og videreutdanning innen IKT og digital kompetanse, og opprette langt flere studieplasser innenfor teknologi og IKT.

Utvikle flere digitale læremidler

Foreløpig har vi kommet altfor kort i utviklingen av digitale læremidler. Det som finnes, er ofte for fragmentert, for varierende i kvalitet og for vanskelig tilgjengelig. Derfor må vi ha klare målsettinger for at de digitale verktøyene tilfører en pedagogisk ekstraverdi. En nasjonal strategi for IKT-kompetanse og utvikling av gode og tilpassede digitale læremidler vil løfte norsk skole.

Skolene må ha godt og tilgjengelig utstyr

Det er store forskjeller mellom skoler og kommuner i tilgang på IKT-utstyr, og i bruken av dette i undervisningen. Tralla med ti PC-er til en klasse på 30 må bli historie, og tilgangen til de digitale hjelpemidlene må være like enkel som å ta en bok opp av ranselen. Læringsressursene må ligge i skyen, lett tilgjengelig med enkel oppkobling. Ikke minst bør alle elever ha sin egen arbeidsstasjon eller sitt eget nettbrett.

Må ha mer og bedre kompetanse

Det som kan digitaliseres vil digitaliseres. Mobiler, nettbrett og datamaskiner har blitt en stor del av våre liv, og har også fått en viktig plass i både arbeidslivet og i skolen. Skal det føre til gode og trygge arbeidsplasser og at alle får like muligheter, må vi ha mer og bedre kompetanse.  

Å investere i den digitale utviklingen er ikke bare lurt. Det er helt nødvendig. La det 21. århundre komme, også i skolen.

 

Av Trond Giske (Ap), nestleder og utdanningspolitisk talsperson