Av Hildegunn Fandrem, Professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger

Skolen og barnehagen er viktige arenaer for at flyktninger og andre barn og unge med innvandrerbakgrunn skal få oppleve et likestilt og inkluderende samfunn der alle har like muligheter for utvikling.

Forskning viser at minoritetsspråklige førskolebarn har dårligere ordforråd enn majoritetsspråklige førskolebarn, men at det er en sterkere sammenheng mellom ordforråd og relasjon til pedagog hos minoritetsspråklige sammenlignet med majoritetsspråklige. Allerede i barnehagen kan altså voksnes evne til både å kommunisere med barn og å være emosjonelt tilgjengelig spille en sentral rolle for disse barnas utvikling av et godt ordforråd, noe som har betydning for deres videre læring og sosial deltakelse.

Vi har også gjort forskning som viser at et ønske om tilhørighet med andre man mobber sammen med kan være en sterk drivkraft for mobbing hos innvandrergutter. Disse funnene er nå replikert i to andre land. Å gi positive alternative tilhørighetsopplevelser, allerede i barnehagen, kan altså være viktig for å kompensere for og dermed forebygge senere mobbing blant innvandrergutter.

Siden det er stor sjans for at de med fluktbakgrunn har opplevd traumatiske hendelser er det viktig at voksne i barnehage og skole vet noe om traumer. Pedagoger og lærere skal ikke være terapeuter, men må ha kunnskap om og kunne identifisere symptomer på PTSD, slik at det gjennom videre henvisning kan gis terapeutisk hjelp. Foruten å bidra slik indirekte, kan pedagoger og lærere bidra direkte for å ivareta, inkludere og legge til rette for læring hos disse barna gjennom å gi god støtte og skape forutsigbarhet og trygge fellesskap.