- Hovedproblemet er at vi ikke helt vet hva som vi vil trenge av digital kompetanse i fremtiden siden verden forandrer seg hele tiden. For bare to, tre år siden ville folk si at sosiale medier var svært viktig, i dag er det ikke like mange som mener at sosiale medier er like interessant. Så hovedproblemet blir vel egentlig å gjette seg til hva som blir de viktigste utfordringene.

Hvordan har utdanningssystemet vårt klart å følge utviklingen?

- Sånn passe, men det har vært store lokale variasjoner. Jeg hører om skoler som er flinke og hvor de gjør en anstendig innsats for å være moderne, mens andre fortsatt deler ut bøker isteden for å la barna google. Noe av problemet er at det ikke er konsistens mellom tilbudene som ulike skolene har. Enkelte har for eksempel ikke tilgang til datamaskiner, mens vi burde forvente at barna kunne bruke maskinene på skolen på den samme måten som de er vant til hjemmefra, men det finnes det ingen garanti for. Det er et problem, for da er det noen som får en god oppfølging, mens andre ikke får det.

Hvordan bør utdanningssystemet endres slik at det passer bedre med utviklingen?

- Først og fremst må alle få et likt tilbud. Vi burde hatt nasjonale standarder for opplæringen og ikke bare lært barna å bruke de forskjellige applikasjonene, men lært dem å ta kontroll over hele maskinen. Lær kidsa koding og la dem få benytte moderne verktøy og hjelpemidler. De er jo allerede vant til å bruke Skype i forbindelse med spilling, og de må gjerne også få muligheten til å bruke flere 3D-verktøy og 3D-printing.

Er det sånn at hvis vi lar barna bruke alle disse hjelpemidlene, vil også utviklingen bli enklere?

- Nei. Vi må nok innse at det er lite skolen kan gjøre for å påvirke utviklingen, det er de kommersielle kreftene som driver utviklingen fremover. Men det skolen kan gjøre er å utruste barna på en slik måte at de klarer å tilpasse seg alt det nye som kommer på en skikkelig måte. Vi kommer til å få mange flere nye gjenstander som vil fungere som datamaskiner enn det vi har i dag, og teknologien vil gjøre inntog på stadig nye områder ikke minst i arbeidslivet. I løpet av noen tiår kan så mye som 30 til 50 prosent av alle jobbene vi har i dag bli overtatt av roboter. Det betyr at noe av det viktigste kanskje blir å forberede oss på en fremtid der mer og mer blir automatisert.

Hva bør vi gjøre da?

Vi må bli flinkere til å samarbeide med maskiner, samtidig som vi også må bli flinkere til å avdekke de områdene som menneskene er best til og som maskinene ikke kan like godt. Det kan være områder som kulturkunnskap og språk.