Av Trond Ingebretsen, direktør for Senter for IKT i utdanningen

Vi blir det nye «Direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT». Dette gir gode muligheter for å se arbeidet med digitalisering i sammenheng med det arbeidet som blir gjort for å utvikle bedre barnehager, skoler og lærerutdanninger – et digitalt skifte for utdanningssektoren.

Sterkt kunnskapsbehov og behov for utvikling

Kunnskapsdepartementets Senteret for IKT i utdanningen har gjennom syv år hatt en nøkkelrolle i det å utnytte og bruke ny teknologi for å utvikle kvaliteten på opplæringen. Ved behandlingen av stortingsmelding nr. 31 (2007–2008) «Kvalitet i skolen» ble senteret gitt følgende mål: «... å bidra til å sette sektoren i stand til å utnytte IKT mer effektivt for bedre læringsutbytte og læringsstrategier.»  

Senteret har bidratt til å øke forståelsen for hva digital kompetanse er. Vi har arbeidet for målrettet og pedagogisk bruk av IKT i opplæringen. Det har vært stort behov for en aktør med faglig kompetanse til å støtte og veilede fylker, kommuner – barnehager, skoler og lærerutdanninger med å prioritere og dedikere ressurser for systematisk arbeid med utvikling av digital kompetanse og infrastruktur. Gjennom syv år har senteret i tett dialog med brukerne; elever, lærere, ledere og skoleeiere utviklet det faglige grunnlaget som må på plass for å kunne dra nytte IKT i skolen. Senteret har vært med på å befeste IKT i læring og undervisning som kunnskapsdomene, et felt med stor relevans for norsk utdanning, der det fortsatt gjenstår mye arbeid.

Digitalt utenforskap

Syv år er ikke lang tid. Man skal ikke gå mange årene tilbake i tid, før man kan finne eksempler på at skoler kjøpte inn klassesett med datamaskiner eller nettbrett og tenkte at man dermed hadde satset på IKT – resten burde gå av seg selv. Bruk av IKT i skolen krever systematikk og klare pedagogiske mål.

Dessverre er det ikke slik. Vi har et stort digitalt skille mellom elever i norsk skole. Hvis dette fortsetter, kan vi på sikt få en stor gruppe i befolkningen som ikke har muligheter til å delta fullverdig verken i arbeidslivet eller samfunn. For eksempel er problemløsning i digitale omgivelser en helt nødvendig ferdighet å ha.  Som et resultat av de utfordringene senteret har avdekket lanserte Kunnskapsdepartementet en nasjonal digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen i august 2017.

Digitaliseringsstrategi – framtid, fornyelse og digitalisering

Strategien gir retningen for bruken av IKT i opplæringen inn i et nytt tiår. I kjernen av strategien står elevenes læring. Ny teknologi bidrar til å endre kunnskapsbegrepet, og hvordan kunnskapsutvikling endres eller tilpasses digitale omgivelser og praksiser. Digitalisering av samfunn og utdanningssektoren påvirker lærerrollen, og spesielt at elevers digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring, og for aktiv deltakelse i et arbeids- og  samfunnsliv i stadig endring.

For at skolen skal kunne gjøre en systematisk jobb med elevenes læring og deres digitale kompetanse, må lærerne ha riktig og tilstrekkelig profesjonsfaglig digital kompetanse. Med forankring i lærerutdanningene har senteret utviklet et rammeverk for profesjonsfaglig digitale kompetanse. Lærerutdanning må speile de utfordringene barn og unge møter i dagens og morgendagens samfunn, ikke minst sett i lys av hvordan utviklingen i digital kommunikasjonsteknologi har endret sosiale omgangsformer samt betingelser for læring.

Med den nasjonale digitaliseringsstrategien, senterets kunnskap og Utdanningsdirektoratets virkemidler, skal vi bidra til at det nye direktoratet skal få til et digitalt skifte for utdanningssektoren.