I et møte i Instituttrådet for informatikk ved HIOA i 2012, overhørte Simen Sommerfeldt en foreleser som uttrykte bekymring over at mange ferske studenter ikke kunne noe programmering i det hele tatt («Det lød for meg som om de skulle studere norsk hovedfag uten å kunne lese!, kvapp det»).

Episoden er en del av det historiske bakteppet for Lær Kidsa Koding! (LKK) – et løst organisert frivillig nettverk som arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle på den digitale allmenningen.

Til grunn ligger en holdning om at barn også skal få sjansen til å bli skapere – og ikke bare forbrukere av digitale tjenester. Videre ønsker bevegelsen – der Sommerfeldt har tittelen «koordinator» – å bidra til økt rekruttering til IT-yrkene og realfagene.

– En viktig del av virksomheten er å arbeide for at alle unge i skolealder får mulighet til å lære programmering og bli kjent med informatikk som fag, sier Sommerfeldt, som til daglig er teknologisjef i konsulentselskapet Bouvet.

Mark Zuckerberg og Bill Gates

Det er nemlig ingen grunn til å tro at situasjonen er noe vesentlig bedre i dag enn den var for fire år siden, sier han.

– Kun hos dem som har vært på kodeklubber og de som har vært borti våre undervisningsopplegg på skoler. Men det monner ikke, og særlig ikke for sosiale forskjeller og kjønnsbalansen i bransjen.

Også kapasiteter som Mark Zuckerberg og Bill Gates har oppfordret barn og ungdom til å lære seg å programmere, all den tid språk læres best i ung alder.

– Det er nok en fordel å være ung, ja, sier Sommerfeldt.
– Det viktigste er kanskje at de lærer at de kan kommandere maskinene rundt seg gjennom programmering – at de får dette inn i bevisstheten fra tidlig alder. Ellers har jeg tro på livslang læring. I motsatt fall ville jeg ha vært fortapt, hehe.

En grunnleggende ferdighet

Allerede Innstillingen til Digitutvalget (2013) inneholdt et forslag om at programmering må inn i skolen. Samtidig har Kunnskapsløftet (2006) definert digitale ferdigheter som en av fem grunnleggende ferdigheter for barn og unge. Lær Kidsa Koding! har kastet seg inn i den samme kampen.

– Arbeiderpartiet, Venstre og Frp har programfestet at de vil jobbe for å innføre programmering (informatikk) i undervisningen.

For inspirasjon synes han «særlig England er verdt å fremheve», der BBC Micro:Bit – et enkelt lite verktøy for programmering – så langt er gitt bort til én million skolebarn, og myndighetene allerede har innført programmering som et eget fag i skolen.

Fokusert på å bistå

På spørsmål om det i opprettelsen av Lær Kidsa Koding! ligger en implisitt kritikk av dagens regime, presiserer imidlertid Sommerfeldt at bevegelsen «ikke er fokusert på å kritisere, men på å bistå»:

­– Vi fremskynder prosessen gjennom å skape awareness om saken, blant annet gjennom å arrangere kodetimen, som nå har 90.000 påmeldte barn.

Kodetimen er en skoletime med grunnleggende innføring programmering, ferdig tilrettelagt for elever på alle klassetrinn, og der læreren ikke trenger å ha erfaring med programmering. Årets kodetime arrangeres 5–11. desember.

– Vi har også nesten hundre kodeklubber, og bistår mange skoler ved å kurse lærerne og lage læreplanmål, coache lærerne i klasserommet og lage oppgavesett som kan kombineres med fagene i skolen. 

- Hva har du selv fått igjen for å mestre kodespråket?

– Jeg er IT-ingeniør så jeg har fått en lang og spennende karriere der jeg har reist rundt i verden, hjulpet kunder, og følt at jeg har bistått dem i nå forretningsmålene sine eller samfunnsoppdraget sitt. Nå har jeg en rolle som rådgiver, men det er deilig å kunne bruke litt programmering dersom jeg ser at det trengs for å løse en utfordring hos en kunde. Jeg blir mye mer effektiv enn tilsvarende rådgivere som ikke kan programmering.