Nina Lund har jobbet som lærer i over 20 år. Gjennom sitt lærervirke har hun vært spesielt interessert i elever som har ekstra behov for oppfølgning da hun har erfart at skolen ikke har bistått disse. Skolen hun selv underviser ved tilbyr ikke leksehjelp etter 4.klasse, en tid der eleven enda er ung og trenger en solid plattform å bygge videre på. Knappheten av tid og ressurser medfører at elever med ekstra behov faller fra og havner i en nedadgående spiral. Sønnen hennes Erlend er en av dem.

- Erlend har dysleksi og konsentrasjonsvansker, noe som naturligvis gjør det mer utfordrende i studiesammenheng. Da han begynte på videregående stod det klart for meg at vi trengte hjelp fra andre instanser. Karakterene definerte plutselig så mye, og Erlend opplevde å få dårlige karakterer fra første stund. Jeg hadde ikke lenger tid som mor og lærer til å hjelpe ham i tilstrekkelig grad. Alt handlet om lekser, utfordringer og gjøremål; Erlend gikk lei av alt maset mitt. Til syvende og sist ville han jo få til ting på egenhånd.

Etter mye frustrasjon og mas kom Nina over en annonse fra MentorNorge om privatundervisning. Det var utfordrende å overtale sønnen om at privat leksehjelp kunne være en god løsning. Etter en vurdering sammen ble de til slutt enige om å prøve ut privatundervisning.

Et forbilde

Etter forespørsel ble Nina raskt kontaktet av en fagveileder fra MentorNorge. Det aller viktigste for henne var at mentor var en ung student som Erlend kunne føle seg trygg på. Snart kom mentor Mads på en prøvetime, og det skulle vise seg at det var nettopp dette familien trengte. Forløpet har satt sine spor:

- Mads studerer emner på NTNU som Erlend fant svært spennende, han snakket det samme språket og hadde pensum friskt i minnet. Han ble omtalt som et forbilde.

Ukentlige møter med Mads førte til store endringer i studiesammenheng. Erlend ble mer delaktig, han rakk opp hånden i timen, han var i det hele tatt mer forberedt. Det står klart for Erlend hva som var det aller beste med mentorordningen:

- Mads var som en bror for meg. Han ville meg det aller beste. Han sørget for at jeg aldri ble stående fast. Jeg kom frem med ting jeg ville. Jeg lærte å tilegne meg kunnskap på en måte jeg aldri hadde gjort før. Det var ikke lenger vanskelig å følge med i undervisningen. Alt ble plutselig så mye enklere.

- Mats var som en bror for meg. Han ville meg det aller beste. Han sørget for at jeg aldri ble stående fast.

Erlend, elev til Mats

I løpet av et år med privatundervisning økte snittet til Erlend fra 2,8 til 4. Han bestod skoleåret med glans. Nå har Erlend fått seg lærlingplass og flyttet ut av barndomshjemmet. En ting er både mor og sønn enige om: Erlend hadde ikke kommet hit han er i dag uten mentors hjelp.