Av Steinar Q. Andersen, kommunikasjonsdirektør i Abelia.

Det sier næringspolitisk direktør Hilde Widerøe Wibe i Abelia, som er NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter. Hun har lest regjeringens egen digitaliseringsstrategi for grunnskolen, og registrerer at det i forslag til statsbudsjett for 2018 kun er fulgt opp med en videreføring av ti millioner kroner til koding som valgfag.

– Det er langt fra å sikre at digital kompetanse blir en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, muntlighet og regning. Vi må sikre at elevene får en utdannelse som kan sette dem i stand til å ta kreativ kontroll over teknologi. Læreplanene må også endres slik at digital kompetanse og kritisk tenkning integreres i alle fag, sier hun.

Koding i skolen

Wibe tror det er behov for kraftigere digital lut i skolen for å utnytte nye teknologiske muligheter for inkludering og tilpasset opplæring. Hun oppsummerer de største utfordringene med stikkordene koding, læremiddelmarked og lærerkompetanse.

– Koding i skolen kan vi ikke gjenta ofte nok. Her synes vi regjeringen er altfor slapp. Sammen med NITO, Tekna og IKT-Norge har vi sendt innspill til regjeringens politiske plattform for neste periode med tydelig oppfordring til at teknologi og programmering må bli obligatorisk i skolen og innføres i nye læreplaner for grunnskolen og i egne programfag i videregående, sier Wibe.

Digitale læremidler

Det andre punktet er et sviktende marked for digitale læremidler i Norge.

– Dagens marked for digitale læremidler for videregående skole hemmes dessverre av et tilnærmet offentlig monopol gjennom Nasjonal digital læringsarena (NDLA) – i prinsippet et offentlig forlag eid av fylkeskommunene. Derfor satser alle andre aktører på utvikling av digitale læremidler for grunnskolen. Det er også der den pedagogiske nyskapingen skjer – blant annet med bruk av spillmetodikk og adaptive læremidler som lærer hva elevene må øve mer på. Når NDLA nå går med planer om også å gå inn i grunnskolen kan det gjøre vondt verre, sier Wibe.

Hilde Widerøe Wibe, næringspolitisk direktør i Abelia. Foto: Esben Johansen


En nasjonal satsing

For å sikre et livskraftig marked for digitale læremidler anbefaler Abelia at deler av midlene som Stortinget bevilger til kommunene og fylkeskommunene settes av til en nasjonal satsing med formål å stimulere til et marked for digitale læremidler av høy faglig og pedagogisk kvalitet.

– Gjennom en nasjonal portal kan alle digitale læremidler som er godkjent profileres og lærere og skoler få oversikt over aktuelle digitale læremidler. Her kan skolen kjøpe læremidlene på egnet vis med medfinansiering fra staten for de skolene som ønsker å investere i digitale læremidler. Portalen kan med fordel kombineres med gode veiledninger i hva som kjennetegner kvalitet i digitale læremidler og systemer, en slags trip-advisor for digitale læremidler, sier Wibe.

Lærernes kompetanse

Det tredje området Wibe er bekymret for er lærernes kompetanse.

– Dette er en utfordring som regjeringen tar på alvor, men det er behov for en storstilt satsing for å få det til. Regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnskolen legger opp til at lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse skal integreres i lærerutdanningene, og at lærerutdanningene skal bidra til et stort løft gjennom å videreutdanne dagens lærere, samt utvikle en lærerspesialistutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Men tidligere erfaring og offentlige rapporter har med tydelighet vist – med enkelte hederlige unntak – at kompetansen om pedagogisk bruk av IKT og profesjonsfaglig digital kompetanse står svært svakt i lærerutdanningsinstitusjonene. Dette paradokset står det lite om i strategien. Dette er en utfordring som må adresseres, sier Wibe.