– Det ble i sin tid solgt 270 000 eksemplarer av Store norske leksikons papirutgave. I dag har vi flere lesere enn det på én dag. Folk har aldri noensinne sjekket så mye fakta som de gjør nå, og det gjør at jeg blir ordentlig oppløftet. Det sier Erik Bolstad, sjefredaktør for Store norske leksikon. Han er samtidig tydelig på at han generelt ikke synes at folk kildekritiske nok, og at mange unnlater å vurdere hvem avsenderen av informasjonen er.

– Er det en du kan stole på? En person, en institusjon? I Store norske leksikon er det helt tydelig hvilken konkret person som er ansvarlig for at innholdet i en artikkel er kvalitetssikret. På andre nettsteder, som for eksempel Wikipedia, er det derimot svært vanskelig å avgjøre hvem som har foretatt utvalget og sammenstillingen av fakta. Utfordringen med det såkalte postfaktasamfunnet er ikke bare å skille mellom sant og usant. Hvilken informasjon som er tatt med og hvordan den er presentert er også helt avgjørende.

På jakt etter flere fagansvarlige

I Store norske leksikon, nå best kjent ved domenet snl.no, skrives alle artikler av godt kvalifiserte fagpersoner som kvalitetssikrer alt innhold i det som er Norges største kunnskapsbase, med nærmere 200 000 artikler.

– De i alt 600 fagansvarlige er blant de flinkeste i sitt fagfelt, og er miniredaktører for hvert sitt område av leksikonet. De gjør oppdateringer, vurderer brukerforslag og kvalitetssikrer, sier Bolstad.

Han forteller at det fremdeles er flere kategorier de ikke har klart å skaffe fagansvarlig til, behovet spenner fra etterretning og varehandel til medisinsk fysikk og jazz-dans.

– Vi vil ha med oss flere på laget og jobber med å finne folk som har den rette fagkunnskapen og er gode formidlere. Store norske leksikon er utrolig viktig i utformingen av hvordan unge nordmenn forstår og oppfatter fakta, fordi det brukes av skoleelever til eksamen og studenter til research. Slik kan de fagansvarlige i Store norske leksikon bidra sterkt til hvordan Norge utvikler seg som fremtidig kunnskapsnasjon.