Av. Guro Skåltveit, Senior kommunikasjonsrådgiver, Datatilsynet

Det viktigste vi kan trekke frem, er at de registrerte sine rettigheter styrkes. Det vil si retten til informasjon, til innsyn i egne opplysninger og til å oppdatere eller slette feilaktige opplysninger. Det handler om mer åpenhet om hva som skjer med personopplysningene våre. Og for at åpenheten skal være reell, må informasjonen være forståelig – for alle. Også barn og unge skal kunne forstå hva som skjer med deres opplysninger. Det stiller krav til gode samtykkeskjemaer og god informasjon.

Tilpasset målgruppen

Dette betyr også at personvernerklæringen, som alle som samler inn personopplysninger har plikt til å ha, vil bli enda viktigere. Det vil for eksempel gjelde på alle nettsider, på digitale plattformer eller i apper som barn og unge bruker. Det skal ikke være noen tvil om hva man gir samtykke til, og utformingen på erklæringen skal være tilpasset målgruppen. Dersom en tjeneste er rettet mot barn og unge, skal brukervilkårene utformes for nettopp denne målgruppen.

Virksomheten som tilbyr tjenesten har dessuten ansvar for å gjennomføre tiltak for å verifisere at den som har foreldreansvar for barnet, faktisk har gitt sitt samtykke.

Hva gjelder i skolen?

Det er skoleeier som har overordnet ansvar når ulike digitale verktøy tas i bruk i skolesammenheng, og som særlig må sette seg inn i de nye reglene. Profilering er noe av det som er inngripende i barns personvern, og som nevnes spesielt i de nye reglene. Det må skoleeiere ta inn over seg – før reglene trer i kraft i mai.