Av: Trond Ingebretsen, Direktør for Senter for IKT  i utdanningen

Det var visstnok stor motstand mot disse nye teknologiene når de ble innført. Kritt, tavle og bok brukes fortsatt i dag, og ingen tenker lenger på dette som teknologi. At både bok og tavle kan brukes på både gode og mindre gode måter er heller ikke oppsiktsvekkende. Teknologien i seg selv fører hverken til god eller dårlig læring, det er derimot læreren og elevens bruk som avgjør om læring finner sted. Jeg vil våge en påstand om at det norske skolesystem står over større endringer de neste ti årene, enn hva det har vært gjennom de siste 100 årene.

Må bruke teknologien riktig

Skolen står nå overfor det neste teknologiske skiftet. Skolen kommer til å ta i bruk datateknologien som resten av samfunnet har implementert for å effektivisere og styrke arbeidsprosesser og  systemer. Vi har i de siste 30 årene gjort sporadiske forsøk på å implementere datateknologi i skolen. Effektene av satsningen har ofte uteblitt, og forventningen har ofte vært urealistiske.

Erfaringene har lært oss at det er helt avgjørende hvordan skolen tar i bruk ny teknologi. Det blir åpenbart feil der lærer, elev og forelder sitter igjen med et inntrykk at elevene bruker internettet til alt annet enn det de skal i undervisningen. Klasserommet er et læringsmiljø fullt av distraksjoner, og en utdeling av nettbasert teknologi uten klare pedagogiske rammer og mål, fører ikke til mer og bedre læring. Tvert i mot! På den andre siden kan vi ikke løse noen av skolen grunnleggende utfordringer uten endringer i det bestående:

  • Vi vet at motivasjonen til elevene faller dramatisk gjennom skoleløpet.
  • Vi vet at nesten 20 prosent av elevene etter ti års skolegang ikke kan lese og skrive skikkelig.

Gitt skolens ressursramme og lærertetthet, er det etter min oppfatning ikke mulig å oppfylle målene om bedre tilpasset undervisning og tidlig innsats overfor de som blir hengende etter. Påstanden bygger på at skoleeiere, skoleledere og lærere i dag er vel kjent med disse målene. Årsaken til at de ikke er realisert, kan knyttes til mangel på metoder, verktøy og ressurser.

Fag, fordypning, forståelse

Neste generasjons «adaptive» digitale læringsressurser vil gi elevene løpende tilbakemeldinger, tilpasse oppgavene til elevens faglige nivå og eleven vil kunne velge mellom ulike formidlingsmåter, tilpasset elevens foretrukne måte å lære på. Med adaptiv læringsteknologi kan læreren følge den enkelte elev, identifisere problemområder og sette inn effektive tiltak der og da.

Fra høsten starter arbeidet med å innføre hovedprinsippene den nylig fremlagte Stortingsmelding 28 - Fag – Fordypning – Forståelse, der mer dybdelæring står sentralt. Læringsprosesser som fremmer dybdelæring, kjennetegnes ved at elevene får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid, og at de får tilbakemeldinger og utfordringer som er i takt med deres faglige utvikling. Det har også betydning for læringen at elevene reflekterer over sin egen læring og får hjelp til å forstå sammenhenger. Adaptive læringsplattformer understøtter dybdelæring, og skoler over hele verden jobber nå med å teste ut om det virker. Også norske leverandører tilbyr adaptive digitale læringsressurser.

Vi i Senter for IKT i utdanningen skal bidra spesifikt til å øke kompetansen i sektoren om hvordan teknologiene kan brukes for å oppnå målene i den generelle og spesifikke delen av læreplanene og for å skape bedre og mer tilpasset læring for elevene.