Er en halv milliard nok?

Satsingen går fra 2018 til 2022 og skal bidra til at elever får kunnskap om, og forståelse for, teknologi, programmering og tilgang til gode digitale læremidler. Elevene skal lære å håndtere ny teknologi, men også hvordan de skal utvikle, lede og drive teknologien videre.

Selv om 90 millioner i året høres mye ut, er det ikke det, ifølge Austlid. Pengene skal brukes til veldig mye forskjellig, og Austlid er redd for at det ikke er sikkert det kommer elevene til gode.

–  50 millioner til digitale læremidler er ikke så mye i forhold til hva som brukes på skolebøker i dag, sier hun.

I Danmark har de til sammenligning satt av en halv milliard bare til digitale læremidler.

– Den gode nyheten er at vi begynner å bruke penger på omformingen av norsk utdanningssektor. Vi har ikke hatt midler til denne nødvendige omstillingen før, fortsetter Austlid.

Hvordan få skolene til å lykkes

– Norge er verdensledende innen læringsteknologi. Det fins mange selskaper som lager gode løsninger for norsk skole. Men de brukes ikke nok i dag. Skolene har for lite kunnskap og kompetanse. For at skolene skal lykkes med digitaliseringen, er et kompetanseløft det viktigste, ifølge Austlid.  

– Det er viktig at man gjør skolene og lærerne i stand til å etterspørre det de trenger. Digitale læremidler er de eneste som kan tilpasses hver enkelt elev etter det nivået eleven er på. Skolen må ha en klar strategi, og ha god bestillerkompetanse for digitale læremidler. De må ha fokus på hvordan det digitale kan være med og løse elevenes læringsmål.

Frafall og spesialundervisning

I dag har vi en høy andel spesialundervisning og cirka 25 prosent frafall i videregående skole.

–  Vi kan bruke det digitale til å redusere denne type problem. Da har vi gjort noe stort. Fokuset må være å gjøre læringen bedre. En lærebok er lik for alle og kan ikke tilpasses den enkelte elev. Men det kan man med det digitale, sier Austlid.

Ta lederansvar

Hvordan man kan få mest mulig ut av satsningen er det i føge Austlid et enkelt svar på;  lederansvar.

– Det er ikke opp til hver enkelt lærer, men skoleeieren og skoleledelsen, sammen med politikerne. I Danmark har de en felles forpliktelse mellom stat og kommune med felles strategi og økonomistyring. I Norge har ikke staten satt forpliktende regler for kommunene. Dette er synd, mener Austlid. All endring som skal skje handler derfor om ledernes kompetanse og gjennomføringsevne.

Utfordringer

Skolen må møte de behovene som kommer framover. Den største utfordringen er kompetansen hos lærerne. Opplæring og fokus er viktig.

– Det holder ikke å dytte masse teknologi inn i skolen. Man må være i stand til å bruke den.

Fokuset er på barnas læring

Teknologien i skolen må brukes for at barn skal lære seg fag. Den er en måte å nå målet til hvert barn på. En ny og forbedret måte. At barn for eksempel lærer seg å kode, er viktig for å forstå hvordan verden er skrudd sammen, mener Austlid.

– Når du kan kode, kan du skape nye løsninger. Og digitaliseringen er like viktig i alle fag. Fokuset er på at elevene skal lære, og ikke teknologien i seg selv, avslutter Austlid.