- Dette er på mange måter vårt svar på Ludvigsenutvalgets rapport om digital kompetanse og hvordan vi skal forberede elevene våre på den digitale fremtiden, sier Gyda Auestad som er skolesjef for de 5300 barna som er fordelt på 24 Karmøyskoler.

Løsningen som de har valgt på Karmøy er tuftet på gode pedagogiske prinsipper hvor de har vært opptatt av å vektlegge god vurderingspraksis og klasseledelse som begge er elementer som har god effekt på elevenes læring. Vi ønsker å flytte fokuset noe bort fra tradisjonell formidlingspedagogikk, og heller skape et større engasjement blant elevene. 

- Målet er å øke elevens læringsutbytte. Vi er alltid på jakt etter det som bidrar til at elevene kan lære mer, og vi er ganske sikre på at denne satsningen vil bidra til det. Dessuten er digital kompetanse etter hvert blitt en forutsetning for å kunne delta både i arbeidslivet og samfunnet ellers. Det er enda en grunn til at dette er riktig, sier skolesjefen.

Forandring krever vilje

- Selve Ipaden gir ingen økt læring alene. Den er et verktøy og da er det viktig at vi er bevisste på måten vi bruker den i undervisningen. Derfor har vi et grundig implementeringsarbeid på skolene som skal innføre «Ipad 1:1» før vi lar skolene få lov til å gå i gang med dette. Lærerne blir satt inn i hva slags betydning dette får for undervisningen og får greie på hva de må være aktive i forhold til. De må også ta et kvalifisert valg om de ønsker å delta eller ikke. Vi har satt som et premiss at alle lærerne på hver enkelt skole må ønske dette velkommen før vi innfører løsningen på den skolen, forklarer Auestad.

Lærerne får mye hjelp, støtte og opplæring underveis for å lykkes med prosjektet, men det er avgjørende at de selv også ønsker å være med.

- Det har vi fått til på de seks skolene som er med så langt, og det er viktig for vi ønsker ikke at dette skal være noe som skolene nærmest får tredd nedover hodet, fortsetter hun.

Praktiske oppgaver

Et eksempel på hvordan Ipad brukes, og åpner for nye læremetoder, er for eksempel når elevene ved en skole fikk en hypotese de skulle teste ut. Oppgaven var å finne ut hvor langt flasker som var fylt med ulike mengder vann ville fly når de ble satt under trykk. Elevene hadde gjort egne antagelser om hva resultatet ville bli, og gikk deretter ut for å teste i praksis.

- De filmet forsøkene med Ipadene, deretter lagde de en forskningsrapport hvor de la frem metode og resultater. Denne ble lagt frem som en digital rapport hvor de blant annet hadde lest inn kommentarer. Elevene gjør mange av de samme tingene som før, men mulighetsrommet har blitt mye større.

- Elevvurderingene fra læreren, for eksempel på leselekser og innleveringsoppgaver, kan også gjøres digitalt ved at læreren leser inn en vurdering hvor han sier hvor bra oppgaven var løst. Dette setter elevene veldig stor pris på, sier Auestad.

Gode erfaringer

Erfaringene på Karmøy er gode, og noe av årsaken er blant annet en veldig god opplæring og oppfølging av læreren, slik at de får god innsikt i hvordan de kan bruke Ipaden i undervisningen. De har ikke bare ett kurs, men også opplæring og oppfølging underveis. Her har samarbeidet med Rikt vært en nøkkelfaktor.

- Vi startet høsten 2015 og fortsetter med seks nye skoler nå til høsten. Det er stor politisk vilje for å få dette til på Karmøy, og derfor blir det bevilget penger. Vi har også rigget organisasjonen for å få det til, blant annet med en stab som støtter skolene. Satsingen er forankret på rådmannsnivå og vi har satset på å følge opp skolelederne slik at de kan treffes i egne nettverk. Alt dette, i tillegg til en teknisk infrastruktur som for eksempel raske og stabile trådløse nettverk, har bidratt til at vi har fått til denne satsningen og vil fortsette med flere skoler, avslutter Auestad.