Å bla i tykke ordbøker er historie for mange. Språklærer, Cornelia Irgens Holst, på Ramstad skole i Bærum, underviser cirka 100 elever i fransk, spansk og norsk. Elevene bruker egne mobiler, PC og nettbrett i timene, og utfordrer tradisjonelle lærerbøker.

- Vi bruker digitale ordbøker, som er et enkelt, pålitelig og oppdatert hjelpemiddel. En 13-åring drasser ikke på en ordbok - en digital en er derimot vektløs.  Verktøyet gir meg store variasjonsmuligheter i undervisningen, og elevene er mer aktive i egen språkopplæring. I dag har vi glosefest.

- Glosetest?

- Nei, glosefest, smiler hun.

Digital satsing er høyt på agendaen, men veien er lang

Forskning har vist at hva elevene kan om bruk av digitale hjelpemidler, avhenger av læreren og skolen. De er høyst varierende, og skaper vonde digitale skiller.

Seniorforsker ved Sintef, Petter Bae Brandtzæg, fastslår at forskjellene i bruk av digitale hjelpemidler er urovekkende, og at skolen øker forskjellene i barns kompetanse, istedenfor å utjevne den.

- En viktig forutsetning er at læreren har interesse, og kan formidle nytteverdien av hjelpemidlene til elevene, sier Cornelia.

- De må være praktisk mulig å bruke, uten logistikk, booking av maskiner og rom. Akkurat det er begrensende for mange lærere, og de velger bort det som kompliserer jobben. At elevene bruker egne maskiner til å slå opp i ordbøker forenkler læringen, men det krever klare avtaler og regler, sier hun.

Digitalt, jo før, jo bedre

Flertallet av lærerne mener det beste er å introdusere digitale ordbøker fra 4. eller 5. trinn. (Språkrådets rapport, 2014). – Så ung som mulig, mener Cornelia. – Verden er digital, og jo mere de kan, jo bedre rustet blir de. Før måtte elevene smug-google ord. I dag er jeg trygg på kildene, og entusiasmen min smitter over på elevene. Ordbøker som er tillatt under eksamen, som møter elevene på deres nivå og som har en god stemmefunksjon, er genialt. I tillegg er det en minigramatikk på mange språk. Det er enkelt, kjapt og ikke minst tidsriktig, sier læreren.

Platon så på skriftspråket som fordummende, og mente at mennesket ville slutte å tenke.

- Hva ville han sagt om digitale ordbøker?

- Jeg tror Platon ville elsket å ha alle språk tilgjengelig bestandig, fastslår Cornelia.

15-åringene i franskklassen på Ramstad skole er enige om:

  • Vi slipper å spørre læreren og kan jobbe mer konsentrert.
  • Vi kan ikke tenke oss en skole uten digital ordbok.
  • Ja, vi er heldige som har en lærer som er positiv til digitale hjelpemidler.
  • Det er godt å slippe stresset med å huske ordboken.
  • Det er lynkjapt å slå opp, og vi sparer mye tid.

Hva gjør en digital ordbok? Markerte ord og setninger åpnes i et dynamisk tilpasset vindu og gjør hurtigsøk direkte i teksten. Med lydfunksjonen leses ordet/teksten høyt. Kvalitetssikrede digitale ordbøker kan brukes under prøver og eksamen. De lastes ned via læringsplattformen og kan brukes på alle flater.

Norge ligger langt fremme med bruk av digitale ordbøker i undervisning. Ifølge elever og lærere gir digitale ordbøker positiv effekt både på språkforståelse, språkopplæring og eksamensresultat.

Ifølge medietilsynet oppstår det et skille mellom elever som er dyktige til å bruke digitale hjelpemidler, og elever som ikke er det. Det er viktig å forberede elevene på den verden de skal leve og arbeide i.

Den enkelte lærer har ansvar for å utvikle digital kompetanse som grunnleggende ferdighet, men også foreldre, skoleeiere og politikere.

Flere ordbøker er tilpasset læringsplattformen. De med lydfunksjon, som kan lastes ned på alle flater og er spesialtilpasset klassetrinnet, er å anbefale. Kildekritisk er det viktig å velge en ordbok som er utarbeidet i samarbeid med anerkjente forlag.

Kjennskapen til ordbøkene kommer oftest fra lærerne, eller fra elevenes egne søk på Internett. Mange elever på mellomtrinnet har fått vite om digitale ordbøker fra foreldrene sine.

Kunnskapsløftet: Å kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med å lære å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig.