Regjeringen er i ferd med å utarbeide en helhetlig strategi for digital læring. IKT-Norge har lenge jobbet for å få på plass en digital skolesatsing. Fordi arbeidslivet som vil møte dagens seksåringer vil være snudd på hodet. Dagens yrker vil automatiseres, erstattes av roboter eller forsvinne. Nye jobber vil være digitale. Uansett hva dagens barn skal bli, må de ha digital kompetanse. Derfor må koding inn i skolen. Fordi våre barn skal vite at de kan påvirke teknologien som vi omgir oss med.

Dagens utdanningssystem har store utfordringer. Norske elever skårer lavt på internasjonale målinger og gjør det dårlig i flere fag. Dessuten er frafallet på hele 30 prosent i videregående opplæring. Kostnadene ved at elever faller utenfor er enorme – for hver enkelt ungdom og ikke minst for samfunnet. Teknologi kan høyst sannsynlig bidra til å redusere skolens utfordringer. Med teknologi kan vi skreddersy og tilpasse læringen til hver enkelt elev og gi alle elever bedre forutsetninger for å lykkes.

Likledes må lærerne ha digital pedagogisk kompetanse. Teknologi i seg selv skaper ikke magi for læring. Det er i kombinasjon med trygge digitale pedagoger, metodikk og gode digitale tjenester de gode læringsopplevelsene og -resultatene skapes. Kartlegginger viser at det er de yngste og de eldste lærerne som har lavest digital kompetanse.

Det betyr at lærerutdanningen ikke tar sin oppgave på alvor når de lar lærerstudenter fullføre uten digital praksis. Samtidig viser IKT-senterets siste kartlegging at seks av ti skoleledere ikke gir lærerne digital kompetanseheving. Det betyr at det er bingo om barnet ditt har en lærer som evner å skape en digital læringshverdag.

Når kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen nå lager sin digitale fremtidsatsinger må han kjempe for å viske ut digitale skiller. At alle skoler kommer opp på samme nivå. Og at lærerne får digital kompetanse.

Målet må være å sko ungene med skaperevne, evne til samarbeid, kommunikasjon og kritisk tenking.

 

Av: Heidi Austlid, adm. direktør IKT-Norge