Av: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H)

Norge er en digital nasjon. Vi er i verdensteten når det gjelder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). 95 prosent av den norske befolkningen er på nett. Barnehagen, skolen og høyere utdanning blir selvfølgelig også påvirket av at samfunnet endrer seg med de digitale mulighetene.


Digitale ferdigheter er integrert i kompetansemålene i alle fag i skolen. Elevene skal blant annet tilegne seg og behandle kunnskap gjennom digitale medier på en kritisk og sikker måte. Det skal bygge god digital dømmekraft.

Endringene i skole og barnehage har kanskje ikke gitt like store omveltninger som mange hadde trodd eller håpet på. Slik er det også i høyere utdanning. En fersk rapport fra Norgesuniversitetet viser at digitaliseringen av høyere utdanning tar lengre tid enn forventet. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal lage en felles strategi for hvordan IKT kan brukes både bedre administrativt på universitet og høyskoler og for å skape høyere kvalitet i utdanning og forskning.

Samtidig skjer det store endringer i hvordan de digitale mulighetene brukes. I de siste årene har bedrifter med norsk tilknytning markert seg innen læringsteknologi, eller Edtech som det også kalles. Gjennom å bruke elementer som vi vanligvis finner i spill, bidrar teknologi til å øke motivasjon og læring for elever og studenter. Selskap som Kahoot og WeWantToKnow har kommet opp med løsninger som brukes i klasserom i mange deler av verden.

De siste årene har det blitt stadig mer oppmerksomhet rundt at barn og unge må få mer forståelse for hvordan teknologien fungerer. Vi må gå fra å lære dem å være konsumenter til også å kunne bli produsenter.

Dette er spennende tilbud. Men selv om vi ser mye positivt og lovende med IKT i utdanningen, bruker vi ikke mulighetene godt nok.  Jeg vil også advare mot overdreven teknologioptimisme. Det er ikke tilstrekkelig at man tar i bruk digitale verktøy. Nøkkelen ligger i hvordan de brukes. Digitale verktøy er et middel for å nå målet om mer læring, og ikke et mål i seg selv.

Digitale ferdigheter er integrert i kompetansemålene i alle fag i skolen. Elevene skal blant annet tilegne seg og behandle kunnskap gjennom digitale medier på en kritisk og sikker måte. Det skal bygge god digital dømmekraft. De skal også benytte verktøyene til å produsere og bearbeide tekst, lyd, bilde til å formidle egne meninger og bruke IKT kreativt.

Men elever må også få den kunnskapen vi trenger for å utvikle fremtidens teknologiske løsninger. Det er én grunn til at regjeringen har bestemt å ha et prosjekt med programmering som valgfag på ungdomstrinnet.  De siste årene har det blitt stadig mer oppmerksomhet rundt at barn og unge må få mer forståelse for hvordan teknologien fungerer. Vi må gå fra å lære dem å være konsumenter til også å kunne bli produsenter.

For å få til det må vi lære av de som bruker IKT på en god måte. Matematikkseksjonen ved Hellerud videregående skole i Oslo ble i fjor tildelt den anerkjente Holmboeprisen for sitt arbeid med å blant annet å utvikle nettbaserte lærebøker. Fornuftig bruk av digitale midler er én grunn til at skolen lykkes med å løfte matematikkresultatene for elevene.

I høyere utdanning er det interessant å se hvordan Universitetet i Oslo har jobbet frem et av Norges første internasjonale tilbud om Massive Open Online Courses (MOOC), «What works?» Det er kurs over internett som tilbys gratis, og som ser nærmere på hva slags type tiltak som hjelper og gir bedre levekår i utviklingsland. Det gir helt nye muligheter til spredning av kunnskap.