Steinar Pedersen, Leder NITO. Foto: NITO

Har du vurdert å bli romreiseingeniør eller kanskje ferskvannsingeniør? Sannsynligvis har du ikke engang hørt om slike ingeniører, for de er fremtidens ingeniører. Ingeniørkompetanse blir stadig mer spisset, og behovet for ingeniører er fortsatt stort. Få yrkesgrupper er i en slik situasjon at kompetansen deres er så etterspurt, og med en rapportert mangel fra NAV på over 4300 ingeniører i Norge, er vi langt fra å mette behovet.

Et hav av muligheter

Se deg om, og plukk ut en ting som er i nærheten. Studer den, og prøv å se for deg hvem som har laget gjenstanden. Enten det er en DVD, en blyant, eller en skyskraper, så er sjansen stor for at blikket ditt falt på noe som er laget av en ingeniør. Alt vi omgir oss med står det minst én, eller flere ingeniører bak. Alt du tar for gitt, som strøm, internett, mobildekning, vann og ikke minst klær, er det ingeniører som står bak, og sørger for at du har til en hver tid. Det er ikke uten grunn at ingeniøren er etterspurt, for den danner grunnlaget for det meste av samfunnet slik vi kjenner det i dag.


Det finnes altså alle mulig slags ingeniører, og med det, blir utdanningsmulighetene mange og varierte. Du kan altså bli ingeniør innen nesten hva du vil, og muligheten er stor for å jobbe med det du selv synes er spennende. Med dagens behov for ingeniører, vil det nesten garantert være behov for kompetansen du har etter en ingeniørutdanning, også i fremtiden. Sannsynligvis har du, som de fleste ingeniørstudenter, fått jobb innen det siste året på studiet er fullført. Med det har du også sikret deg en stabil fremtid, for ingeniørene vil det alltid være bruk for.

Du kan altså bli ingeniør innen nesten hva du vil, og muligheten er stor for å jobbe med det du selv synes er spennende.

Flere veier til samme mål

Mange tror at ingeniøryrket og utdannelsen kun er for de smarteste med karakter 6 i matte og fysikk. Heldigvis er det ikke slik! Godt er det at vi alle er forskjellige, og at alle kan bli ingeniører. Vi lærer på ulike måter, vi tar ulike valg når vi starter på videregående, og det store spørsmålet er: skal jeg gå allmenn eller yrkesfag? Uansett hva du velger og hva du blir fortalt om din fremtid, finnes det alltid en mulighet for å bli ingeniør, hvis du vil. Det finnes gode opptaksordninger som Y-vei, tresemester og forkurs. Ordningene hjelper deg med de nødvendige matematikk- og fysikkunnskapene du trenger for å starte på en ingeniørutdanning. Faktisk vil jeg påstå at en ingeniør med fagbrev i bunn er like mye, om ikke mer attraktiv på arbeidsmarkedet enn en med allmennbakgrunn. Uansett er de matematiske og fysiske prinsippene, gjerne kombinert med en praktisk forståelse for ingeniørfaget, en kompetanse som vil ta deg langt.

Fremtidens ingeniører

Det er vanskelig å spå det nøyaktige behovet for ingeniørkompetanse i fremtiden, for kompetansen som trengs om 10 år, er ikke nødvendigvis den samme som i dag. Men den trengs. Selv i 2020 vil det være behov for hus, veier og samferdsel. Norge er stadig i utvikling, og for å klare kampen etter oljen, er vi nødt til å briljere i andre fagfelt, og en nyskapning og videreføring av kompetanse i andre ingeniørkunster vil være nødvendig. Men du som fremtidens ingeniør vil danne grunnlaget for denne utviklingen, og må tilegne deg nye kunnskaper for å holde Norge i tet på utvikling og kompetanse i fremtiden.