– Ingeniørene har vært sentrale i innovasjon og tekniske framskritt helt siden romertiden, forteller Trond Markussen, som er president i NITO.
– I vårt eget land har ingeniørene vært med på å danne grunnlaget for velferdssamfunnet. Både i form av verdiskapning og gjennom planlegging og bygging av viktig infrastruktur som vannkraft, veier og jernbane, fortsetter han.
Markussen og NITO er svært opptatt av å motivere unge til å velge ingeniør- og teknologiutdanning.
– I offentlig sektor er det mange spennende utfordringer for teknologer. Kommuner og store etater skal få fart på digitaliseringen, og i helsesektoren er det på høy tid å ta ny og bedre teknologi i bruk. For å få til dette må de ha flere ingeniører, sier Markussen.
Mangel på kvalifiserte ingeniører
Hvert år gjennomfører NITO en undersøkelse der de spør om behovet for ingeniører framover. I årets undersøkelse svarer halvparten av kommunene at de tror det vil bli vanskelig å få tak i kvalifisert ingeniører i årene framover.
– Stor etterspørsel, kombinert med spennende arbeidsoppgaver, bør motivere flere unge til å velge å bli ingeniør og å velge offentlig sektor. Kommunene må bli flinkere til å vise seg fram som spennende arbeidsgivere. Jeg tror nok noe av rekrutteringsutfordringene ligger i at mange unge oppfatter offentlig sektor som traust og litt kjedelig, sier Markussen.
Bioingeniører – en viktig gruppe
NITO har mange medlemmer i ulike deler av offentlig sektor, som kommunene, Statens veivesen, kraftselskaper og i helsesektoren. Bioingeniørene utgjør en stor gruppe i helsevesenet.
– Mange vet ikke hvilken viktig rolle bioingeniørene spiller i helsevesenet. De er helt avgjørende blant annet for raske prøvesvar, slik at behandling av sykdom kommer i gang. Bioingeniøren er både helsearbeider og ingeniør, og er den største yrkesgruppen ved sykehusenes medisinske laboratorier, sier Markussen.