Lotte Løland,Student, Environmental physics and renewable energy - NMBU Foto: Maria Henden

Hun har alltid visst at hun måtte velge en utdanning som ga henne en meningsfull jobb. Lotte Løland (22) går nå fjerde året av den femårige utdannelsen ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Når hun er ferdig utdannet, håper hun å få jobbe med fornybar energi, og hun sikter høyt.


- Jeg vil jo redde verden. Det er kanskje i overkant høye ambisjoner, men vi har det så godt her i Norge at vi har de aller beste forutsetninger for å tenke større. Jeg har alltid hatt gode karakterer, og jeg har lyst til å bidra så godt jeg kan etter mine evner.

Fysikk blir bare morsommere og morsommere

Fysikk var et av favorittfagene på videregående, og hun synes ikke det er blitt mindre morsomt nå når hun kan gå enda dypere inn i materien.

- Energifagene blir bare gøyere og gøyere med årene, nå når vi kan gå mer spesifikt inn i de ulike temaene. Vi lærer alt fra vann- og vindkraft til stråling og kjernekraft. Jeg lærer også mye om solkraft, og her er det mye man kan bygge videre på. Vannkraften er såpass utbygget her i Norge, vi kan mye om det, men det er mange muligheter for forbedring innen vind- og solkraft. Jeg er veldig opptatt av at vi kommer oss videre i de prosessene, og jeg har lyst til å jobbe med noe nyskapende, noe som kan brukes til å ta oss et steg videre.

I tillegg har hun fag som elektronikk, elektroteknikk, hun lærer om strøm, motorer og generatorer. -

Vi har en stor valgfrihet, vi kan sette sammen den fagkombinasjonen vi ønsker. Jeg har i tillegg valgt noe mikroøkonomi, jus og energipolitikk. Jeg har også et eget fag om batterier, det er veldig spennende, fortsetter 22-åringen.

- Jeg er veldig fornøyd med valget, jeg stortrives. Faktisk tar jeg 10 studiepoeng for mye dette semesteret, fordi jeg ikke klarte å velge bort ett av fagene. Og det må jo være en god ting.

Hun er også glad for at hun studerer på et lite sted fremfor i en storby.

- Nesten alle som studerer her kommer fra et annet sted, så det er veldig lett å få nye venner. Vi har ett utested her, så alle går jo dit. Det er i det hele tatt et veldig godt studiemiljø her, vi er blitt veldig knyttet til hverandre.

Forundret over dårlig miljøengasjement

Miljøengasjementet kom litt etter litt i ungdomsårene, ettersom hun så forandringene som skjedde i miljøet. Hun lurte på hvorfor ingen gjorde noe med det.

- Jeg vil gjøre noe med det, jeg vil gjøre så godt jeg kan. Vi er så bortskjemte her i Norge, det hjelper jo ikke at strømprisene er så lave. Vi lar lyset stå på for å gjøre det koselig for naboen, sånt er helt utenkelig i andre land.

Under utvekslingsåret hun hadde i Tyskland, opplevde hun en helt annen mentalitet enn vi har her hjemme.

- Der trengte du ikke å studere miljø for å være opptatt av det. På forelesningene, for eksempel, satt vi uten lys hvis det var dagslys ute. Folk tok dessuten helst tog fremfor fly, fordi de tok hensyn til miljøet. Det er en stor forskjell på hvordan folk tenker, og nordmenn har en del å gå på når det gjelder bevisstheten i hverdagen, avslutter Lotte Løland.