Tar høyere yrkesutdanning innen helse eller sjøfart

Enten du vil bli barsel- og barnepleier eller sjøkaptein, eller er fysen på et vell av andre yrker, er sjansen stor for at du som fagarbeider finner et tilbud ved en av fagskolene på Østlandet.

Fagskolene på Østlandet, som består av Fagskolen Innlandet, Fagskolen Vestfold og Telemark, Fagskolen Oslo og Fagskolen Viken, tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen alt fra bygg og anlegg, IT, elektro, landbruk og reiseliv, til sceneteknikk og ledelse.

Emma Straub, som var lysten på å utdanne seg videre og heve kompetansen etter helsefag på videregående, tar barsel og barnepleie-studiet, som er ett av flere studier innen helsefag ved Fagskolen Viken.

– Ønsker å jobbe med mor og barn

– Selv om jeg var ferdig utdannet helsefagarbeider med fagbrev i boks, var jeg nysgjerrig på en fagskoleutdanning. Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe med barn, og syns at svangerskap, fødsel og barseltid virker spennende. Derfor har jeg også snust litt på jordmoryrket, før jeg fikk øynene opp for barsel- og barnepleierstudiet, som virker interessant, sier hun.

Emma er svært opptatt av å lære, vokse, bygge kompetanse og utforske nye områder.

– Målet er klart å lære så lenge jeg lever, så jeg stopper nok ikke med dette. Før jeg begynte her, arbeidet jeg ett år som helsefagarbeider, og jeg gleder meg stort til å komme ut i arbeid med mødre og barn, forteller hun.

– Barsel og barnepleie er et spennende fagfelt, der vi samarbeider med fagarbeidere og kan bygge på med høyere utdanning, for eksempel sykepleie og jordmorutdanningen, med en glidning i oppgavene mellom yrkene. Med fokus på flere hender i helsevesenet, har jeg lyst til å satse på en fremtid som barsel- og barnepleier, og heller se hvor det fører hen.

– Det kan være jeg havner et sted hvor jeg får realisert meg selv såpass at jeg blir værende. Ellers bærer det mot høyskoleutdanning innen sykepleie og kanskje jordmorspesialisering. All erfaring er god erfaring, og jeg har det ikke travelt. Først skal jeg bli en god barsel- og barnepleier, så får vi se. Det vil bli bruk for folk i helsevesenet i mange år.

Utdanner dekksoffiserer

Også ved Fagskolen Vestfold og Telemark har de et allsidig tilbud. Torgrim Jenssen er faglærer for de maritime fagene ved skolen, og forteller at dekksoffiser på ledelsesnivå-studiet har hovedfokus på de maritime fag som kreves for å få dekksoffiser klasse 1-sertifikat, skipsfører.

– Med relevant erfaring og fartstid vil de som har et slikt sertifikat ha rett til å føre ethvert skip i internasjonalt farvann, uansett størrelsen på skipet. Hovedfagene er navigasjon, lastelære, kontroll av skipets drift, og omsorg for personer om bord. I tillegg kommer støttefag som engelsk, norsk, matematikk og fysikk, sier han.

Torgrim Jenssen

Faglærer for de maritime studiene ved Fagskolen Vestfold og Telemark

I navigasjon er det obligatorisk med simulatorøvelser, der fagskolen samarbeider med Universitetet i Sørøst-Norge, med tilgang på et moderne anlegg med en 360° brosimulator.

– Vi har også et eget klasserom med fem VR-brillestasjoner, et tilbud der studentene kan kjøre båt og utforske scenarioer utover de obligatoriske simulatorøvelsene. Det kjøres også obligatoriske kurs, som GOC og IMO 80, i henhold til sertifikatkrav, fortsetter Torgrim.

– Vi holder også tilleggskurs, slik at studentene har relevante kurs for å imøtekomme næringen, slik som Polarkoden og hurtigbåtkurs, samt passasjer- og krisehåndtering. Vi er i ferd med å bli godkjent for kurs i DP (dynamic positioning), som vil bli nødvendig for dem som skal på Nordsjøen, samt SSO. Den samlede kursoversikten ser sånn ut:

• Medisinsk behandling
• Hurtigbåt, inkludert BRM og ERM
• Passasjer- og krisehåndtering
• Ship Security Officer (SSO)
• Sjøfolk med særlige sikringsplikter
• Sikringsbevissthet
• Polarkode – grunnleggende nivå
• Kadettfarledsbevis

– Hvordan er karrieremulighetene etter utdanning hos dere?

– Siden vi er en fagskole, snakker vi om studenter som ønsker en praktisk karriere til sjøs. Etter endt toårig utdanning kan de søke jobb som offiser på ethvert fartøy i internasjonalt farvann, dersom de har nok fartstid for å løse første sertifikatet, klasse 4. Har du ikke det, må du fullføre det i en kadettperiode. Andre muligheter kan være statslos eller VTS-operatør hos Kystverket, forklarer avdelingslederen.

– Vil føre store skip

En av dem som har satset på en maritim utdanning her er Jan-Henrik Larsen Hübner, som alltid har vært interessert i et liv på sjøen.

– Jeg har alltid jobbet ved sjøen, så veien var kort til en matrosutdanning. Det første året tok jeg TIF, og det andre året var jeg om bord på skoleskipet «Gann» i Stavanger. Det var et fantastisk år, der vi fikk reist mye og opplevde mye bra. Det ble etterfulgt av to år som lærling i Ålesund-rederiet Sølvtrans, men målet har alltid vært å kunne føre større fartøy, så da endte jeg med å søke meg til dekksoffiser på ledelsesnivå-studiet ved Fagskolen Vestfold og Telemark, forteller han.

– Hva er opptakskravene?

– Det beste er å ha relevante fag- eller svennebrev, men du kommer også inn med relevant erfaring. Her har vi for eksempel flere som har jobbet på sjøen og dermed har bygget opp erfaring som er kvalifiserende, så det er definitivt en mulighet, sier Jan-Henrik, som allerede har reflektert over hvor veien går videre.

– Nå er det veldig gode tider for folk med denne utdanningen. Jobbtilbudet er svært godt, så jeg skal faktisk ut allerede nå i jula, der jeg skal jobbe offshore for Tidewater i fire uker, og har allerede signert plass som kadett hos Sølvtrans, som jeg var hos tidligere.

– Når jeg er ferdig her på fagskolen begynner jeg som kadett der, og målet er å føre brønnbåter ved havbruk langs kysten og jobbe meg opp som førstestyrmann og overstyrmann, med sikte på å ende opp som kaptein.