Fem kjente fjes deler sine erfaringer med utdanning, hvorfor de valgte akkurat sine løp og hvordan studiene formet både karriere og identitet. Vi har stilt dem fire spørsmål:

1. Hva studerte du, og hvorfor valgte du den veien?
2. Hva var det viktigste du lærte gjennom utdanningen din?
3. Hvorfor tror du utdanningen din kan være et godt valg for unge i dag?
4. Har det dukket opp muligheter for deg på grunn av utdanningen, som du kanskje ikke så for deg på forhånd? 

1. Hva studerte du, og hvorfor valgte du den veien? 

Jeg studerte journalistikk på Høgskulen i Volda, en trårig bachelor. Valgte den veien fordi de har lange tradisjoner for mediefag der, «halve NRK» har gått der og jeg hadde hørt gode ting om studiemiljøet. Og det stemte! Jeg var spent på overgangen fra å bo og vokse opp i Oslo til å flytte til ei bygd med 8000 innbyggere, men jeg angret ikke ett sekund. Det var noen fabelaktige år som formet meg som journalist og ikke minst ga meg mange av mine beste venner for livet. Anbefales på det sterkeste.

2. Hva var det viktigste du lærte gjennom utdanningen din?

Utdannelsen i Volda er veldig konkret og praktisk. Man blir hivd uti det å produsere innhold til nett, radio og TV tidlig, man har egne praksisuker der man lager realistiske og profesjonelle sendinger for radio og TV, samt nettavis. I tillegg er dørene alltid åpne for å lage kreativt innhold og drive prosjekter gjennom student-TV, studentavis og studentradio. Men det aller beste er å bo på en utrolig naturskjønn, liten plass der studentlivet er 100 % av tilværelsen din. Alle er på samme bølgelengde og vil skape seg et liv mellom fjellene, det er helt strålende.

3. Hvorfor tror du utdanningen din kan være et godt valg for unge i dag? 

Jeg tror Volda evner å holde seg relevante og oppdaterte på hva redaksjonene der ute ønsker og trenger, og man får god tid til å gjøre seg klar for arbeidslivet gjennom masse praktisk trening. I tillegg er det gode muligheter for utveksling til utdannelsesinstitusjoner verden rundt. Det bør man benytte seg av.

4. Har det dukket opp muligheter for deg på grunn av utdanningen, som du kanskje ikke så for deg på forhånd? 

At veien til Premier League-programleder skulle gå via Volda-utdannelsen min hadde jeg vel ikke sett for meg, så målretta var jeg ikke på det tidspunktet jeg begynte der som 22-åring. Men uten å ha utdannelsen min derfra i bunn som en grunnplanke i mitt journalistiske liv de siste 15 årene? Helt umulig å se for seg.

1. Hva studerte du, og hvorfor valgte du den veien?

Jeg har en mastergrad i maskiningeniør fra NTNU, hvor jeg spesialiserte meg innen fornybar energi. Ikke det mest åpenbare utdanningen for en som startet karrieren som feltingeniør i oljebransjen og til slutt endte opp som spareøkonom! Valget av ingeniørutdanning var litt tilfeldig – jeg var god i matematikk og fysikk og tenkte at ingeniør aldri blir feil. Man kan gjøre utrolig mye med en ingeniørutdanning og forme karrieren sin slik man vil, spesielt hvis man ønsker å jobbe med noe annet senere.

2. Hva var det viktigste du lærte gjennom utdanningen din?

Det aller viktigste jeg lærte, var hvordan man løser problemer, samarbeider med folk fra ulike miljøer og – ikke minst – å tåle å ikke skjønne alt med en gang, men at man faktisk må legge inn litt innsats for å få til ting. Det er helt normalt å snuble litt på veien, og du lærer masse av det! Denne erfaringen har gitt meg selvtillit, fleksibilitet og evnen til å takle alt fra tekniske utfordringer til helt nye karriereveier. Aldri undervurder verdien av å være nysgjerrig!

3. Hvorfor tror du utdanningen din kan være et godt valg for unge i dag?

En teknisk utdanning kan brukes til mye mer enn du tror – min bakgrunn tok meg fra offshore til management consulting og senere til en helt ny verden som spareøkonom! Jeg kjenner folk som har blitt alt fra tekniske ingeniører til prosjektledere på byggeplasser, og noen har til og med startet egne bedrifter. Veldig få vet hva de faktisk har lyst til å jobbe med, det er noe de fleste finner ut av underveis i livet, og det endrer seg gjerne flere ganger. Med en ingeniørutdanning er du ikke låst til én vei – du kan alltid endre kurs, med etterutdanning, egenlæring, kurs eller rett og slett følge din egen interesse.

4. Har det dukket opp muligheter for deg på grunn av utdanningen, som du kanskje ikke så for deg på forhånd?

Absolutt! Jeg trodde jeg skulle jobbe som en mer teknisk ingeniør, men jeg har endret karriere tre ganger og har nå endt opp som finansinfluencer på Instagram og spareøkonom for Nordnet – det må være et bevis på at alt er mulig! Utdanning åpner mange dører, men enda flere dukker opp hvis du tør å si ja til sjanser som kanskje virker litt rare. Ikke stress hvis du føler at du “må vite” alt på forhånd! Mitt beste tips er å bestemme deg for et overordnet felt du liker akkurat nå, ta en utdanning med mye av de fagene du trives med, og vit at det finnes mest sannsynlig utallige jobber innenfor det feltet.

1. Hva studerte du, og hvorfor valgte du den veien?

Jeg begynte først å studere sykepleie i Ålesund, etter at jeg jobbet et år som pleiemedhjelper på et sykehjem og fattet interesse for omsorg og helsearbeid gjennom det. Men så hadde alle venninnene mine flyttet til Bergen for å studere, og hadde det veldig gøy, så etter en måned på sykepleiestudiet sluttet jeg og flyttet til Bergen jeg også. Da var det ikke mulig å komme inn på sykepleien i Bergen, for semesteret var godt i gang, og jeg fikk plass på journalistikk på Merkantilt Institutt i Bergen. Jeg studerte journalistikk ett år, hadde også sommerjobb som journalist og fotograf i Sunnmørsposten i Ålesund, men jeg så ikke for meg at dette var yrket jeg ønsket i fremtiden og sluttet på studiet. Deretter begynte jeg å studere spansk ved Universitet i Bergen, men når man aldri har hatt spansk på skolen før ble det for vanskelig, derfor sluttet jeg og reiste i stedet tre måneder alene til Guatemala og lærte meg spansk der. Da jeg kom tilbake fra Guatemala begynte jeg på bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Bergen, som jeg fullførte på tre år.

Jeg fikk så jobb på barneavdeling på Ullevål sykehus i Oslo, flyttet til Oslo, og jobbet der i to år før jeg kom inn på helsesøsterstudiet ved Høyskolen Diakonova i Oslo. Jeg tok den videreutdanningen på deltid over to år, samtidig som jeg jobbet som sykepleier på barneavdelingen. Grunnen til at jeg valgte helsesøster var at jeg ville fortsette å jobbe med familier, barn og ungdom, men jeg ønsket å jobbe mer helsefremmende og forebyggende. For å forhindre sykdom, mer enn å behandle sykdom. Og jeg ønsket meg også ut av turnusarbeidet på sykehuset.

2. Hva var det viktigste du lærte gjennom utdanningen din?

Jeg tror det viktigste jeg lærte er at det ikke er lett å vite hva man vil før man gjør seg erfaringer. At veien blir til mens man går. Jeg skammet meg aldri for å «velge feil», men sluttet med noe og begynte med noe annet uten å straffe meg selv i tankene mine, eller føle at jeg kastet bort tid. I alt jeg gjorde og ikke gjorde, lærte jeg. Utdanning er ikke bare tiden du er på skolen eller et studie, men det er hele livet – hele tiden. Jeg lærte mye av å ikke gi opp, av å reise, av å være eventyrlysten og nysgjerrig. Det er det jeg syns er fint med livet, at man alltid lærer og utvikler seg så lenge man lever. Og det viktigste er å finne sin vei, på sin måte, og det gjorde jeg. Helsesista fant jeg ved å åpne en snapkonto som egentlig var til mine elever på fire videregående skoler jeg jobbet på i Oslo. Og så spredte Helsesista seg til ungdommer i hele Norge, og jeg ble liksom med på ferden, og sluttet i helsesøsterjobben min for å være Helsesista. Jobbene jeg har hatt, livet jeg har levd og ikke minst alle ungdommene og menneskene jeg har snakket med – har med årene gjort meg til en klokere fagperson. Det er litt fint å vite at man ikke skal vite og kunne alt når man er ung, og at vi lærer og utvikler oss hele livet. Og forhåpentligvis er livet langt, så det er ikke om å gjøre å komme først i mål med alt. Husk det.

3. Hvorfor tror du utdanningen din kan være et godt valg for unge i dag?

Jeg tror ikke utdanning er en forutsetning for å leve et godt liv – men det gir flere muligheter og kan åpne flere dører. Grunnen til at jeg valgte sykepleie var fordi det er enorme muligheter for hva man kan jobbe med, ting man kan spesialisere seg i, at det alltid vil være behov for min kompetanse og at jeg kan jobbe over hele verden hvis jeg vil. Vi lever i en del av verden hvor mennesker er svært selvstendige og selvsentrerte, noe som kanskje også bidrar til at vi ikke egentlig har det så bra i oss selv. Det som gjør at mange mennesker føler gir mening med sitt liv – er å bidra med noe meningsfullt i fellesskapet og ha gode relasjoner til andre mennesker. Jeg er svært takknemlig for det mangfoldet av yrker som finnes, og for at vi har ulike interesser som gjør at vi velger ulike yrker. Hvis vi ser yrkene i et samspill i samfunnet – ser vi hvor viktig funksjon alle jobber har, og hvis du tenker slik vil alle jobber – små og store – være viktige og meningsfulle, og du kan lære noe av alle. 

4. Har det dukket opp muligheter for deg på grunn av utdanningen, som du kanskje ikke så for deg på forhånd?

Jeg har i ettertid sett hvor nyttig alt jeg har lært – har vært og er i min karriere. Jeg som nå jobber med å formidle helseinformasjon, skrive bøker og jobbe som foredragsholder – bruker både det jeg lærte om formidling og historiefortelling det året jeg studerte journalistikk, jeg bruker forståelsen jeg fikk i møtet med et annet språk, kultur og en helt annen del av verden, jeg bruker kunnskap jeg fikk i små deltidsjobber jeg hadde som ungdom på fiskebedrifter og når jeg klippet gress på gravstedet. Jeg kan huske ting folk sa til meg på disse deltidsjobbene som jeg bruker når jeg holder foredrag. Det hadde jeg aldri sett for meg når jeg var 17 år og bare jobbet for å tjene penger til sertifikat, at ting jeg lærte skulle jeg snakke om i foredrag når jeg var over 40 år. 

Det som vil åpne dører for deg og gi deg et godt liv, er først og fremst den du ER, mot deg selv og mot andre, at du øver på å bygge relasjoner til andre mennesker, reiser deg igjen når du faller, lærer av det og prøver igjen. Så følg hjertet ditt, finn det som gir mening for deg, og velg hvem du vil være i denne verden.

1. Hva studerte du, og hvorfor valgte du den veien?

Jeg studerte siviløkonomi ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Jeg valgte det fordi alle sa at «økonomi er lurt, da kan du jobbe med alt». Jeg visste at jeg ville ha en karriere med påvirkning og utvikling. Økonomi ble en slags forsikring om at dørene holdt seg åpne mens jeg fant ut hva jeg virkelig ville bidra med. På den tiden snakket nesten ingen om digitalisering som noe du burde forstå for å lykkes. Teknologi ble sett på som noe teknologer drev med i en kjeller. For meg handlet tech om mennesker, samfunn og muligheter, men det tok tid før jeg innså at det var en karrierevei.

Derfor bygget jeg på utdanningen med en Master i Media Management ved The New School i New York, hvor jeg fikk jobbe tett på bransjer som allerede var i digital omstilling. I tillegg studerte jeg eksponentielle teknologier ved Singularity University, på NASA Research Center i Silicon Valley. Det åpnet øynene mine helt for hvor mye ansvar vi har når vi former teknologien som skal forme oss.

I årenes løp tok jeg også fag i psykologi, ernæring og produktutvikling. Ikke fordi det stod i noen plan, men fordi jeg har en genuin nysgjerrighet for hvordan mennesker fungerer og hvordan vi påvirkes av alt fra kommunikasjon til design. Jeg har ikke én faglig identitet. Jeg har mange.

Hvis jeg ser tilbake nå, har utdanningen min gitt meg mer enn bare kunnskap. Den har gitt meg nettverk, perspektiv og forståelse på tvers av fagfelt. Jeg har aldri angret på at jeg startet bredt. Det har gjort meg i stand til å jobbe i skjæringspunktet mellom teknologi, mennesker og samfunn, akkurat der de viktigste avgjørelsene tas.

2. Hva var det viktigste du lærte gjennom utdanningen din?

Det viktigste jeg lærte er alt det som ikke stod i pensum. Evnen til å lære raskt. Evnen til å forklare komplekse ting på en måte folk faktisk forstår. Evnen til å få folk med seg. Jeg har alltid likt å ta ansvar, men jeg lærte tidlig at ledelse ikke handler om autoritet. Jeg ble russepresident på videregående, og jeg ledet et jentekor på BI. Hvis du skal få 100 tenåringer til å gå i samme retning, må du være mer diplomat enn diktator. Du må kommunisere visjonen, ikke kommandere den.

Som journalist oppdaget jeg kraften i kritiske spørsmål. Du lærer utrolig mye om verden når du slipper egoet og virkelig prøver å forstå. Kritisk tenkning er ikke kynisme. Det er ansvar. Jeg forsto også at muligheter sjelden banket på døren av seg selv. Vi nordmenn er eksperter på å “vente på tur”. Det er en fin verdi i dugnad og fellesskap, men det betyr ikke at du skal gjemme deg. Du må vise hva du kan og si høyt hvor du vil. Ingen kan heie på en drøm de ikke vet om. Jeg lærte altså ikke bare fag. Jeg lærte hvordan man spiller på lag med mennesker, hvordan man påvirker, og hvordan man tør å ta scenen når det kreves.

3. Hvorfor kan utdanningen din være et godt valg for unge i dag?

Jeg tror ikke én vei passer alle. Det er ikke slik at man velger utdanning én gang, og så er livet låst. De mest spennende jobbene om ti år finnes sannsynligvis ikke ennå.

Min utdanning har gitt meg frihet. Økonomi gir forståelsen for hvordan verdier skapes og fordeles. Media og kommunikasjon gir innsikt i hvordan idéer sprer seg. Studiene i teknologi ga meg blikket for hva digital utvikling betyr for mennesker og samfunn. Sammen gjør det meg i stand til å være en brobygger mellom ulike miljøer.

4. Har det dukket opp muligheter for deg på grunn av utdanningen, som du kanskje ikke så for deg på forhånd?

Utdanningen min har også ført meg inn i veldig meningsfulle prosjekter. Jeg har vært med å starte selskap og utvikle initiativer som handler om likestilling og digitalisering i arbeidslivet. Jeg har skrevet to bøker, og fått diskutere både teknologi med mennesker i alt fra norske styrerom til FN og innovasjonsmiljøer i USA og Asia. Jeg har også fått bidra i arbeidet med hvordan Norge bør bruke og regulere kunstig intelligens fremover. Og ikke minst: jeg har stått på scener over hele landet og delt kunnskap med titusenvis av mennesker. For meg er ikke det resultatet av én utdanning, men en måte å tilnærme seg kontinuerlig læring og utvikling. Jeg er blitt veldig komfortabel med at jeg må fortsette å utfordre meg selv og stille spørsmål ved mine etablerte sannheter hele tiden.

Hvis jeg skal gi ett råd: Velg noe som gir deg en sterk faglig kjerne, men ikke lås deg fast i idéen om at veien videre må være lineær. Jobber vil komme og gå, teknologien vil forandre alt, men evnen til å lære, tenke kritisk, samarbeide og kommunisere vil alltid være gull. Velg noe du brenner for, noe du tror du kan lykkes med og noe du vet at kan forsørge deg. Velger du i tillegg en retning som gjør verden smartere, mer rettferdig eller mer bærekraftig? Da har du skutt gullfuglen.

1. Hva studerte du, og hvorfor valgte du den veien?

Jeg studerte juss, mest fordi jeg var usikker på hva jeg ville bli og regnet juss som et trygt valg. Etter at jeg hadde jobbet som jurist i et par år, sluttet jeg. Jeg begynte å studere nordisk språk og litteratur på UiO for å bli tekstforfatter.

2. Hva var det viktigste du lærte gjennom utdanningen?

Det viktigste jeg lærte var å formulere meg godt skriftlig. Det er noe jeg drar nytte av hver dag, når jeg skriver e-poster, artikler eller formulerer klager på parkeringsbøter.

3. Hvorfor tror du utdanningen du tok kan være et godt valg for unge i dag?

Flere og flere unge sliter med å lese lengre tekster. Derfor tror jeg juss og litteratur er gode studier. De lærer deg å lese dypt og langt.

4. Har det dukket opp muligheter for deg på grunn av utdanningen, som du kanskje ikke så for deg på forhånd?

Ikke direkte. Men jeg tror summen av alt jeg har lært og alle menneskene jeg har møtt, har ført meg dit jeg er i dag.