– Lær elevene kildekritikk

Det bevilges for lite penger til skolebøker og gode digitale verktøy til undervisningen, og elevene hindres i å utvikle kildekritikk, mener Elevorganisasjonen.

Debatten om skjermbruk og digitale verktøy i undervisningen har bølget frem og tilbake, og skepsisen har vært økende. I Elevorganisasjonen, som representerer elever på ungdomsskole- og videregående-trinnet samt lærlinger, er synet mer nyansert.

– Mye av denne diskusjonen handler om ressurser og penger i skolen, og for meg, som relativt nylig var ferdig med videregående, virker det tydelig at lærerne ønsker en kombinasjon av skjerm og analoge lærebøker. Elevene bør også ha fysiske bøker å skrive i, sier EO-leder Martine Løkken Svendsen.

Begrenser tilgang på kilder

Hun opplever at lærerne foretrekker fysiske læremidler kombinert med gode digitale verktøy.

– Så viser det seg at man ikke har råd til det, slik at elevene kanskje har en PC med Powerpoint, Word og Excel som eneste verktøy, samtidig som man ikke har råd til fysiske bøker til alle. Resultatet er at skjermbruken ikke blir så konstruktiv som den kunne ha vært, mener hun.

– I stedet for å bevilge mer penger til skolebøker, begrenses tilgangen på enkelte kilder og nettsteder. Problemet er at skolene ikke har bedre alternativer, selv om det fins programmer som kan tilpasses undervisningen på en annen måte enn læreren klarer. Vi snakker om digitale verktøy fra eksempelvis LearnLab, Gyldendals Skolestudio og Aschehoug, som bruker KI. De koster penger mange skoler ikke har.

Svensen peker på det problematiske i mange års satsing på skjermbruk, når bruken i liten grad er utviklet.

– Den er i stor grad den samme som i 2015. Skjerm brukes til å lese og skrive, men lite annet. Da ender man opp med å stirre på den, sier hun.

– Hva har de digitale verktøyene hatt å si for eksamensbesvarelsene?

– Vi er blitt mer effektive, og ser at funksjoner på PC bidrar til at vi skriver mer i norske eksamensbesvarelser. Med Internett har vi også fått bedre mulighet til å utvise kildekritikk. Det er en viktig utvikling, og nå må vi passe på at vi ikke filtrerer bort den muligheten. Når elevene ikke får utviklet kildekritikken sin, som er blant målene i læreplanene, forsvinner noe av poenget med digitaliseringen, sier hun.

Giftig debatt

EO-lederen opplever skjermdebatten som giftig, fordi den ikke tar utgangspunkt i hvordan det faktisk er i skolene.

– Diskusjonen om lese- og skriveferdigheter handler ikke bare om skjermbruk, men også om livsstil, oppdragelse og om hvorvidt man har foreldre som følger opp leksene. Da blir det for lettvint å legge all skyld på skjermbruken, sier hun.

– Vi er jo alle skjermbrukere. Barn er best tjent med å leke sammen, men vi må samtidig akseptere at skjermene spiller en rolle i livene våre. Skole og foreldre må passe på at de brukes riktig. Problemet er sammensatt, og å gi skolen hele ansvaret blir for lettvint.

Elevorganisasjonen mener at en balanse mellom bok og skjerm gir best bruk av digitale læremidler, og at læreren selv vet hva som passer klassen best.

– Når hver elev har sin egen PC og skriver alt på den, kan klasser med utfordringer likevel få skrive i hefter eller bøker. Har man en PC eller et nettbrett med Internett, kan ikke skolene begrense utvalget av godkjente nettsteder. Elevene trenger å lære kildekritikk, og det gjør de ikke uten forskjellige kilder, understreker Martine Svendsen.