Skip to main content
Home » Fremtidens skole » Er vi på vei mot en nærsyntepidemi?
Fremtidens skole

Er vi på vei mot en nærsyntepidemi?

Professor og øyelege Tor Paaske Utheim står bak «De ti skjermvettreglene» – og mener nordmenn bør kunne dem like godt som fjellvettreglene. Foto: Line Lyngstadaas

Barns syn er i ferd med å endre seg. Over hele verden øker antall barn som utvikler nærsynthet, og forskere peker på moderne livsstil som en viktig forklaring: mer tid til nærarbeid, økt skjermbruk og mindre tid utendørs.

– Vår moderne livsstil er blitt en helseutfordring for barns øyne, sier professor og øyelege Tor Paaske Utheim ved Øyehelseklinikken og Tørreøyneklinikken. Han er også Norges Blindeforbunds rådgivende øyeprofessor.

Ser dårlig på avstand

Nærsynthet betyr at man ser klart på nært hold, men uklart på avstand. Tilstanden oppstår vanligvis fordi øyeeplet blir litt for langt. Da fokuseres lyset foran netthinnen i stedet for direkte på den, og synet på avstand blir uklart.

Nærsynthet er svært vanlig. Internasjonale studier tyder på at opptil halvparten av verdens befolkning kan være nærsynte innen 2050 dersom utviklingen de siste tiårene fortsetter. I deler av Øst-Asia er nærsynthet allerede svært utbredt. Studier viser at opptil 80–90 prosent av ungdom som avslutter videregående skole i enkelte byområder er nærsynte.

Nærarbeid kan øke risikoen

Flere studier tyder på at livsstil påvirker utviklingen av nærsynthet. Barn som bruker mye tid på aktiviteter tett på øynene, som lesing, mobil og nettbrett, ser ut til å ha høyere risiko for å utvikle myopi. En stor analyse av over 300 000 personer fant at mer tid brukt på skjermbaserte aktiviteter var forbundet med økt risiko for nærsynthet, særlig ved én til fire timers daglig bruk.

Andre studier viser også at barn med nærsynthet ofte bruker mer tid på skjermer og mindre tid utendørs enn andre barn. Forskere mener likevel at det ikke nødvendigvis er skjermen i seg selv som er avgjørende, men mengden nærarbeid og lite tid utendørs som samlet kan øke risikoen. Genetikk spiller også en rolle. Barn med nærsynte foreldre har betydelig høyere risiko for å utvikle nærsynthet.

Den viktigste beskyttelsen: tid utendørs

Forskere er i økende grad enige om at tid utendørs kan beskytte mot utvikling av nærsynthet. Barn som tilbringer mer tid ute i dagslys har lavere risiko for å utvikle tilstanden. Sterkt naturlig lys ser ut til å påvirke signalstoffer i netthinnen som kan bidra til å regulere øyets vekst. Samtidig innebærer aktiviteter utendørs ofte mer fokus på objekter langt unna.

Til forskjell fra flere asiatiske land er forekomsten i Norge relativt lav. Forskning tyder på at under 20 prosent av norske barn utvikler nærsynthet. En mulig forklaring er mer friluftsliv og mer tid utendørs sammenlignet med mange andre land.

Hva kan foreldre gjøre for best mulig øyehelse hos barn?

  • Sørg for at barna tilbringer god tid utendørs i dagslys hver dag.
  • Unngå lange perioder med sammenhengende nærarbeid og skjermbruk.
  • Sørg for synsundersøkelse ved behov for å sikre gode forhold for læring og skolearbeid.

Tidlig oppdagelse er viktig, fordi tiltak kan bidra til å bremse utviklingen av nærsynthet hos barn.

Rekordmye skjermtid – behov for skjermvett

Barn og unge bruker mer tid foran skjermer enn noen gang. Mobil, nettbrett, spill og sosiale medier er blitt en naturlig del av hverdagen både på skolen og hjemme.

– Skjerm er ikke farlig i seg selv, men mengden og hvordan den brukes kan få betydning for øyehelsen, opplyser professoren.

Tor Paaske Utheim, som står bak «De 10 skjermvettreglene» og har publisert flere oversiktsartikler om skjermbruk og helse, etterlyser større vekt på gode skjermvaner i regjeringens anbefalinger.

– Mange starter og avslutter dagen med skjerm. Det påvirker søvn, muskel- og skjeletthelse, hodepine og øyeplager. Samtidig gir digital teknologi store fordeler. Med mer skjermvett kan vi få det beste av begge verdener, sier Utheim.

Øyeprofessorens 10 skjermvettregler

  1. Optimaliser miljøet rundt skjermen: Unngå aircondition, vurder spesialbriller, sørg for god luftfuktighet og vurder omega-3.
  2. Reduser skjermbruk: Utvis måtehold.
  3. Unngå skjerm før leggetid: Bruk blålysfilter eller nattmodus om kvelden.
  4. Ta skjermpauser: Pauser og tid utendørs reduserer risiko for nærsynthet og muskelplager.
  5. Husk å blunke: Skjermbruk senker blunkefrekvensen.
  6. Unngå refleksjoner: Plasser skjermen slik at gjenskinn reduseres.
  7. Plasser skjermen lavt: Reduserer fordampning av tårefilmen.
  8. Tilpass lysstyrken: Lav lysstyrke om kvelden; tilpass etter rommet.
  9. Øk skriftstørrelsen: Reduserer belastning og øker blunkefrekvensen.
  10. Vurder databriller: Arbeidsgiver skal dekke synsundersøkelse og databriller ved behov.

Kilde: Tor P. Utheim, som legger til at graden av vitenskapelig dokumentasjon varierer mellom de ulike rådene.

Next article