En digital skole som møter mangfold

Debatten om digitale læremidler er tjent med nyansering. Fagdirektoratet Statped, som yter tjenester for barn og elever med behov for varig tilrettelegging i barnehage og skole, ser store muligheter, men ser også at teknologi kan skape barrierer.

Høsten 2024 la Skjermbrukutvalget frem NOU 2024:20, Det digitale (i) livet, Balansert oppvekst i skjermenes tid. Rapporten fastslår at vi trenger en bred og kunnskapsbasert debatt om hvordan det digitale påvirker oss og våre barn. Det gjelder ikke minst tegnspråklige, blinde eller sterkt svaksynte, som er blant gruppene Statped tilbyr tjenester for. Bjørn Leirhol, avdelingsleder, avdeling syn, Statped, sier at debatten om skjermbruk i skolen må nyanseres.

– Det er blitt en svart-hvitt-debatt som kun handler om skjerm, når vi heller burde diskutert læring og hvordan vi gir elevene forutsetninger for å klare seg i samfunnet, sier han.

Bjørn Leirhol

Avdelingsleder, avdeling syn, Statped

De med størst behov fraværende

Leirhol mener det er problematisk at elevene med de største utfordringene nesten er fraværende i debatten:

– Det er knapt noen som snakker om NOU 2024:20, som leverte anbefalinger om hva som er bra og mindre bra. Elevene som trenger spesielt tilrettelagt opplæring, uttrykker sjelden egne behov. Vi må snakke om konsekvensene forbud mot og fjerning av digitale verktøy vil ha for dem, og her bidrar vi med kunnskap til kommunene.

– Vi snakker ikke lenger bare om PC-er og nettbrett, men om KI og spillbasert læring med VR, som byr på muligheter og utfordringer. KI gir mulighet for å tilpasse innhold til elevenes nivå og progresjon, ikke minst for blinde, svaksynte og tegnspråkelever. Med øyestyring og brytere kan elever med motoriske vansker bruke de samme læremidlene som resten av klassen, forklarer Leirhol, og fortsetter:

– Elever med utviklingshemming, nedsatt hørsel eller behov for struktur, får visuell støtte, tydelige forklaringer og hjelp til å organisere hverdagen i digitale læremidler. Elever med lese- og skrivevansker kan få tekst lest opp og tale kan bli til skrift. Men da må vi ha lærere som vet hvordan verktøyene brukes riktig. Fokuset må være på å styrke lærernes IT-kompetanse, ikke på å fjerne digitale læremidler.

Men Leirhol ser også klare barrierer der digitale læremidler kan bidra til utenforskap.

– Når læremidler ikke er universelt utformet, ekskluderes noen elever. Økt digital kompleksitet utfordrer elever med kognitive vansker, og skjermer kan skape uro som særlig rammer dem med konsentrasjonsvansker.

Inkluderende fellesskap

Divisjonsdirektør Kari Anita Brendskag, ansvarlig for Statpeds arbeid med læremidler og læringsressurser, mener vi må sikre at tegnspråklige, blinde og sterkt svaksynte opplever seg som en del av læringsfellesskapet.

– For dem kan digitale læremidler være forskjellen mellom å delta i skolehverdagen eller stå utenfor, sier hun.

Kari Anita Brendskag

Divisjonsdirektør med ansvar for Statpeds arbeid med læremidler og læringsressurser

Brendskag presiserer at elever med behov for tegnspråk har rett på læremidler på sitt språk i alle fag i læreplanen, i tillegg til egne læreplaner i noen fag.

– Tegnspråk er et visuelt språk, og læremidlene er videoer knyttet til læreplanmål. Disse kan ikke trykkes i bøker. En skole uten skjerm betyr at man ikke kan benytte disse læremidlene i et fellesskap, men at tegnspråklige elever må arbeide på siden av klassen, selv om læremidlene er utviklet for inkluderende bruk.

– Vi erfarer også at tegnspråkmateriell kan være nyttig for flere som strever med språk, eller av annen grunn har nytte av visuell tilrettelegging, forklarer Brendskag.

– Statped utvikler både digitale og taktile læremidler som tillegg til lærebøkene, materiell som blinde og sterkt svaksynte barn kan bruke sammen med seende, der skjermen kan fremme læring og fellesskap.