Norge har et stort og vedvarende behov for fagarbeidere. Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjelder om lag 40 prosent av mangelen på arbeidskraft personer med fagbrev. Regjeringen anslår at vi vil mangle opp mot 90 000 fagarbeidere innen 2035.
– Det har jo lenge vært slik at en akademisk utdanning har vært gullstandarden, og vi har jo lagt til rette for gratis høyere utdanning. Det er vel og bra, men det har også gitt yrkesfagene et litt dårlig rykte, slik at rådgivere i skolen ofte har anbefalt elever å søke studiespesialisering, sier Trude Tinnlund, politisk ansvarlig for fag- og yrkesopplæring, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetanse i LO.
Trude Tinnlund
Politisk ansvarlig for fag- og yrkesopplæring, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetanse i LO
Utviklingen snur
– Heldigvis er dette i ferd med å snu, vi er mange som har jobbet iherdig med å heve status for yrkesfagene. Det største behovet for kompetanse i arbeidslivet er fagbrev og høyere yrkesfaglig utdanning.
KI vil garantert overta mange oppgaver og jobber, men Tinnlund tror det vil ramme de akademiske yrkene sterkest.
– Du kan ikke sette KI til å overta fagarbeiderens rolle. Slikt arbeid blir også stadig mer komplekst, og krever ofte også spesialisering gjennom høyere yrkesfaglig utdanning. Ønsker man trygge jobber med gode utviklingsmuligheter, er det yrkesfag man skal velge, mener hun.
– Med fullført fagbrev er du en selvstendig fagarbeider, og kan ta beslutninger innen eget fag, legger hun til.
Satser på Yrkesveien i utdanningssystemet
– At vi om få år vil mangle opptil 90 000 fagarbeidere, har ført til panikk, og man leter etter snarveier for å utdanne fagarbeidere, men det fins ingen quick fix. Derfor jobber vi med å opprettholde nivået og kvaliteten på fagbrevet. Fagbrevet danner grunnlaget for den yrkesfaglige søylen i utdanningssystemet som nå bygges. Det skal være mulig å utvikle deg innen eget fag, slik at alle med fagbrev kan bygge videre til yrkes-bachelor eller -master gjennom fagskolen.
HK-dir og NOKUT har fått i oppdrag å vurdere hvordan man skal bygge Yrkesveien i utdanningssystemet. Det handler også om å styrke kvaliteten i fagskolene. Her mener Tinnlund at vi må bruke mer penger på den yrkesfaglige utdanningen, slik at behovene i arbeidslivet dekkes.
– Ved siste opptak til videregående var det 55 prosent som søkte seg til yrkesfag. Nå må vi fortsette å levere, slik at ungdommen faktisk tar fagbrev og har utviklingsmuligheter videre, fortsetter hun.
– Men hvordan får vi ungdommen til å velge yrkesfagene?
– Vi må synliggjøre Yrkesveien tydeligere, og legge godt til rette for av yrkesfag ikke er en blindvei, men veien til fast arbeid med interessante og utfordrende oppgaver og gode utviklingsmuligheter. Da må vi levere det arbeidslivet har behov for.
