Kunstig intelligens har endret skolen og kommer til å forandre arbeidslivet. Det vet vi. Likevel møter altfor mange elever KI først og fremst som noe de ikke får lov til å bruke.
Samtidig som ungdom får høre at teknologien kan endre yrkene vi drømmer om, får vi altfor lite opplæring i hvordan den faktisk fungerer. Hvordan den kan og skal brukes, hvor grensene går og hvordan vi skal forholde oss kritisk til den. Fremtiden. Det er det skolen skal forberede oss til, og da kan vi ikke late som om fremtiden ikke allerede er her.
Et digitalt klasseskille
Den nye teknologien er heller ikke bare en snarvei til et ferdig svar. Brukt riktig, så kan dette være et verktøy for læring, idéutvikling, programmering, analyse og kreativitet. Likevel er det en reell mulighet for at den kan bli brukt ukritisk. Da er resultatet at det kan gis feil informasjon, gjøre oss mindre selvstendig, og forsterker forskjeller i samfunnet. Noen får erfaring og hjelp hjemme, mens for andre elever møter de teknologien når de får beskjed om at den ikke er lov i en innlevering. Det er oppskriften på et digitalt klasseskille.
Vi kan ikke bruke årevis på å lære elever hvordan de skal unngå KI, for å så sende oss ut i et arbeidsliv som forventer at vi kan mestre den.
Her har skolen et problem. Vi kan ikke bruke årevis på å lære elever hvordan de skal unngå KI, for å så sende oss ut i et arbeidsliv som forventer at vi kan mestre den. Det er vanskelig å kalle det fremadrettet når vi trener ungdom i fjorårets måte å jobbe på. Derfor er det nødvendig med mer enn regler for hva elever ikke får gjøre. Vi vil ha opplæring. Elever må lære seg å stille gode spørsmål, kontrollere svar, forstå personvern og vite når teknologien er nyttig, og når vår egen vurdering må stå alene.
Må lære å bruke KI
Vi må også slutte å snakke om oss ungdommer som om vi bare er passive ofre for teknologien. Fremtidens arbeidstakere skal ikke konkurrere mot kunstig intelligens med bind for øynene. Vi skal lære å bruke den, utfordre den og ta hånd om den. Ingen vet nøyaktig hvilke jobber og hvilken fremtid som finnes om ti eller tjue år, og det er nettopp derfor skolen ikke kan utdanne oss for en verden som allerede er i ferd med å forsvinne.
Teknologien kommer ikke til å vente på noen. Hvert fall ikke skolen. Spørsmålet er om vi kan sørge for at elevene er det.
Tekst: Zaid Norzai Ahmmad
