Home » Edtech » Super:satsing på programmering med micro:bit for barn i hele Norge
programmering

Super:satsing på programmering med micro:bit for barn i hele Norge

Microbit
Microbit
Micro:bit er en liten tastaturløs datamaskin med sensorer som lar den registrere sine omgivelser. Foto: Therese Lande Patrick

NRK, Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding går sammen i et felles prosjekt for å lære barn og unge programmering. Den nye satsingen kalles super:bit.

Inspiria sience center koordinerer oppdraget på vegne av alle landets vitensentre, og de neste tre årene skal det jobbes hardt for å gi barn og unge programmeringsopplæring, utfordringer, teknologiforståelse, og mye moro med datamaskinen micro:bit. Med aktiv bruk av NRK Super sine flater, de ti regionale vitensentrene, og Lær Kidsa Koding sine over 170 kodeklubber, vil det bli skapt mange aktiviteter for barn over hele landet.

— Dette vil skape engasjement landet rundt. Vi skal synliggjøre verdien av programmering, og la barn og unge bruke micro:bit etter suksess i blant annet England og Danmark. Prosjektet vil styrke koblingen mellom flere læringsarenaer – både skole og fritid. Denne unike koblingen mellom formell og uformell læring har vi stor tro på, sier Geir Endregard, direktør på Inspiria sience center og ansvarlig for prosjektet på vegne av landets vitensentre.

Viderefører arven

Lær Kidsa Koding har i flere år jobbet med å bringe micro:bit til barn over hele landet, og viderefører med det arven fra BBC.

— Sammen med vitensentrene og NRK skal vi nå barn på NRKs flater, på skolen og i fritiden. Barn har det gøy sammen, og lærer mye av å programmere med micro:bit. Dette er starten på en prosess med stor verdi for skolene, samfunnet, og ikke minst barna som tar del i dette, sier initiativtager til Lær Kidsa Koding og direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse.

— Prosjektet går rett inn i allmennkringkasteroppdraget. Både Danmarks Radio, BBC og RUV på Island har hatt stor suksess med noe liknende. Her i Norge er forutsetningen enda bedre, med store nasjonale prosjekter som sikrer at alle skoler nås, og at de får nødvendig utstyr. Da kan vi bidra med godt innhold på eventer, og i våre kanaler for å treffe målgruppen, så dette var noe vi ikke kunne si nei til, sier prosjektleder i NRK, Gisle Halvorsen.

Foto: Therese Lande Patrick

Viktig møteplass

På toppen av alt arbeid med programmering for barn gjennom året, vil to intense uker i slutten av november inneholde aktiviteter og innhold på NRK Super forekomme. Dette kobles også til Kodetimen, som Lær Kidsa Koding årlig arrangerer med lærere og elever landet over den første uken i desember. Det planlegges også to super:bit-uker i mai med ekstra aktiviteter, særlig rettet mot elever og lærere. Vitensentrene og kodeklubbene er viktige fysiske arenaer og møteplasser for dette.

— Det ligger mye arbeid bak det at programmering nå kommer inn i de nye læreplanene. Norske elever ville ikke fått dette tilbudet uten arbeidet Lær Kidsa Koding har gjort. Men det gjenstår fremdeles mye for å sikre at det faktisk skjer. Satsingen vi gjør med micro:bit til 6. klassinger, kodeklubber og super:bit vil være en viktig bidragsyter til dette, sier Waterhouse.

Gir opplæring til 2400 skoler

Gjennom Kunnskapsdepartementets «Den teknologiske skolesekken» har vitensentrene fått oppdrag i å gi kurs og opplæring til lærere og elever på 6. trinn for alle skoler i landet. Hensikten er å skape basis programmeringsforståelse hos kommende generasjoner i tråd med nye læreplaner. Samlet er bevilgningen til dette 50 millioner kroner.

Vitensentrene og Lær Kidsa Koding har i tillegg fått omtrent 20 millioner av Sparebankstiftelsen DNB til innkjøp av micro:bit, tilhørende utstyr, oversetting, og utvikling av oppgaver og annet materiell. Dette deles ut til skolene som deltar på kurs samt til alle kodeklubbene i Lær Kidsa Koding.

— Det finnes mange gode lokale prosjekter som vil bidra til å styrke kompetansen i skolen når programmering skal inngå i de nye læringsplanene fra 2020. Det som trengs er koordinerte nasjonale prosjekt som gir alle barna det samme kvalitetssikrede tilbudet på tvers av kjønn, geografi, sosial bakgrunn, teknologisk kompetanse, og kommuneøkonomi, avslutter Endregard.

Fakta

Micro:bit er en liten tastaturløs datamaskin med sensorer som lar den registrere sine omgivelser, og teknologi som lar barn utforske tingenes Internett. Micro:bit har ledlys som fungerer som en enkel skjerm, tre knapper, temperaturmåler, lysmåler, akselerometer og radiokommunikasjon. Den kan programmeres fra nettleseren på en datamaskin eller mobiltelefon ved hjelp av enkel blokkprogrammering eller Python – et fullvoksent programmeringsspråk som brukes til utvikling av avansert programvare.

I 2016 fikk alle 12-åringer i Storbritannia micro:bit i gave av BBC. Siden den gang har micro:bit spredd seg globalt gjennom flere nasjonale satsinger. Ledet av Danmarks Radio har 100.000 danske barn fra 4-6. klasse fått ta del i Ultra:bit, et stort nasjonalt prosjekt som benytter micro:bit. Her brukes teknologien innen fagene matematikk, natur og teknologi, dansk, og håndverk og design.

Micro:bit kan kobles til mye tilbehør som gjør at en kan utvikle fantastiske prosjekter som instrumenter, roboter, trafikklys, spill, skritteller og mer.

Ved å koble micro:bit til en egnet robot kan man programmere den til å kjøre dit en vil. Slike roboter har motor, linjefølgesensorer, fargerike lysdioder, avstandsmåler og en summer. Med micro:bit sammen med robot, kan barn programmere en autonom bil som beveger seg rundt i et landskap, endrer retning når den møter hindre, eller fjernstyre den med en annen micro:bit.

Av Vitensenterforeningen. En lengre versjon av artikkelen ble først publisert på www.vitensenter.no og www.inspiria.no. Denne versjonen er skrevet om av Andreas Aguilera Myrvold.

Next article