Ordet ingeniør er avledet av ingenium, som på latin betyr «begavelse, oppfinningsevne» og i middelalderlatin «(krigs) maskin».
Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag som bygg, data, elektro, kjemi og maskin. Innenfor disse fagfeltene tilbyr utdanningsinstitusjonene ulike studieprogram. Det er også mulig å utdanne seg som bioingeniør.
Bakgrunn
Begrepet ingeniør er kjent fra 1500-tallet i Italia og Spania, og ble den gang brukt om militære spesialister som bl.a. forsto byggverk. Mot slutten av 1700-tallet oppsto det et sivilt ingeniøryrke med bakgrunn i en teoretisk, teknisk utdanning. Den klassiske oppdelingen av ingeniører var i følgende grupper: bergingeniører, bygningsingeniører, elektroingeniører, maskiningeniører og kjemiingeniører. Ved Norges tekniske høgskole utdanner man i tillegg skipsingeniører, databehandlingsingeniører og sivilingeniører med teknisk fysikk som hovedfag.
Betegnelsens bredde
Det finnes i tillegg flere andre yrkestitler for ingeniører som henviser til hvilke arbeidsoppgaver man har fremfor typen utdanning, selv om de fleste i slike stillinger også har utdanning innen et ingeniørfelt. En rådgivende ingeniør er en som gir råd til en oppdragsgiver (byggherre) innen virksomhet med bygg og anlegg eller andre typer prosjekter. Også betegnelsen konsulent blir brukt om ingeniører og arkitekter som bistår byggherrer.
I motsetning til sivilingeniør og høgskoleingeniør, er betegnelsen ingeniør ikke en beskyttet tittel. Sivilingeniør er en profesjon og en tidligere akademisk grad. Tittelen, som er beskyttet, er en person som har studert teknologi til tilsvarende mastergrad ved universitet eller høyskole.