Home » Fremtidens skole » Statsbudsjett 2023: Fjerning av støtte til digitale læremidler vil øke det digitale gapet
Fremtidens skole

Statsbudsjett 2023: Fjerning av støtte til digitale læremidler vil øke det digitale gapet

IKT-Norge frykter at mindre penger til innkjøp av digitale læremidler av god nok kvalitet, øker faren for at lærerne tar i bruk det de finner av gratis verktøy på nett. Foto: Getty Images

Regjeringen har kuttet tilskuddsordningen til digitale læremidler. Det øker risikoen for skygge-IT, det vil si bruk av app´er utenfor skoleeieres kontroll – noe som svekker personvernet for norske skoleelever, frykter IKT-Norge.

Line Gaare Paulsen

Direktør for utdanning og kompetanse i IKT-Norge
Foto: Nicolas Tourrenc/IKT-Norge

I 2021 ble det tildelt 50 mill. kroner til innkjøp av digitale læremidler, og ordningen viste seg svært populær. I alt 228 kommuner/fylkeskommuner fikk utbetalt tilskudd i 2021 etter søknad. 

Samtidig viser Utdanningsforbundets undersøkelse at 8 av 10 lærere er fornøyde med de mulighetene som digitale læremidler gir dem til å gi alle elever tilpasset undervisning – også de med særskilte behov, økt motivasjon, mulighet til å følge opp elever der og da, fordi verktøyene gir umiddelbare tilbakemeldinger og til å styrke smale fag og yrkesfag.

– Vi tror ikke norsk skole kan nå målene med tilpasset undervisning og mer sosial utjevning uten mulighetene digitale læremidler gir. Regjeringen burde ha som siktemål å jevne ut det digitale gapet som er blant skoler og kommuner og da trengs støtteordninger, sier direktør for utdanning og kompetanse i IKT-Norge, Line Gaare Paulsen.

Frykter dårligere personvern i skolen

− Lærerne ønsker å fylle tomrommet som oppstår i mangelen på gode digitale læremidler. Da finner de gratisressurser på nett, sier Gaare Paulsen.

Nå frykter hun at mindre penger til innkjøp av digitale læremidler av god nok kvalitet, øker faren for at lærerne tar i bruk det de finner av gratis verktøy på nett.

− Det finnes ikke gratis digitale læremidler. Enten må skolen betale for lisenser eller så betaler man med elevenes data, sier hun.

Reklame for slankepiller og pengespill

Dataene apper samler inn, kan bygges til profiler og brukes til å vise målrettet reklame til barna, noe også Personvernkommisjonen frykter. I kommisjonens undersøkelser kom det fram at lærere ofte tar i bruk gratisapper i undervisningen, uten at det er vurdert hva slags data som samles inn.

Det har brakt oss fortellinger om jenter ned i tolvårsalderen som får reklame for slankepiller på kalkulator-appen, reklamer for pengespill i apper brukt i engelskundervisningen og mulighet til å betale noen kroner for å få «hint» når man løser glose-oppgaver.

Ung og viktig bransje

Edtechnæringen i Norge er en ung bransje med mange små leverandører, men er kjennetegnet ved at de leverer innovative læringsmidler, og er langt framme i verdensammenheng.  

– Det at bransjen er ung gjør at det er viktig både at myndighetene tar et ansvar for at det utvikles og opprettholdes et marked og et økosystem som disse kan vokse i, men også at det utvikles standarder innen læringsteknologi, sier Gaare Paulsen.

– Vi skulle helst sett at innkjøp av digitale læremidler av god kvalitet, og opplæring av skoleeiere, skoleledere og lærere innenfor informasjonssikkerhet og personvern stod på pallplass på Kunnskapsdepartementets prioriteringer. Nå må vi sette vår lit til revidert statsbudsjett som legges fram i mai, avslutter Gaare Paulsen. 

Tekst: IKT-Norge

Neste artikkel