HMS er å ta vare på produksjonsmidlene, nemlig ansatte og produksjonsutstyr. Det er som regel svært lønnsomt. Og omvendt; det er dyrt å sluntre unna med arbeidsmiljøet. Det gir økt sykefravær, skader og sykenærvær (er på jobb, men er ikke helt frisk).
Mange ser på HMS som en juridisk og etisk plikt, noe vi må. Men det
er også en økonomisk mulighet. En finansdirektør i sa til meg en gang:
«Du mener altså at vi kan se på HMS som et Business case»? «Ja,
akkurat», sa jeg. HMS er «business as usual». Alle arbeidsmiljøtiltak
har en økonomisk effekt, enten du regner på det eller ikke. Kanskje på
tide å se litt nærmere på økonomien i arbeidsmiljøtiltak? Det er ikke
alltid like lett, men det er heller ikke vanskeligere enn andre
investeringsanalyser. Usikkerhet er det alltid. Det økonomiske
perspektivet er enkelt: langtidsfrisk = langtidsproduktiv. En skade
spart, er en skade tjent.
Beslutningsstøtte
Det er to grupper som er særlig interessert i HMS-økonomi. Den ene er ansatte og arbeidsmiljøutvalg som ønsker argumenter for å få gjennomført tiltak de mener er nødvendige for å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø. De kjemper mot synet at «HMS er bare en utgift». På den andre siden har vi ledelsen som trenger beslutningsstøtte for å se lønnsomheten i tiltak og prioritere mellom alternative tiltak.
120 prosent lønnsomhet
ISSA (International Social Security Association), har skrevet en rapport som heter «Calculating the international return on prevention for companies: Costs and benefits of investments in occupational safety and health». Her står det: «Spending on occupational safety and health is an investment that “pays off” for companies. The Return on Prevention is assessed to be 2.2”. Altså: bruker du én krone på forebygging, så får du kr 2,20 tilbake. En lønnsomhet på 120 prosentt er da ganske bra?
Kost-nytte analyser
Vi bruker gjerne kost-nytte beregninger i arbeidsmiljøøkonomien. Det er som regel lett å regne ut hva et tiltak koster. Utfordringen er å gjette på effekten av tiltaket. Men det er ikke vanskeligere enn å gjette på effekten av et hvilket som helst annet tiltak eller investering. Man må kjenne sin virksomhet for å bli god!
Betalingsvilje
De grunnleggende spørsmålene i arbeidsmiljøøkonomi er: Hvor mye er du villig til å betale for å redusere sykefraværet med to prosent? Hva er det verdt å få ned antall ulykker eller konsekvensen av dem med 50 prosent? Svaret er like enkelt som det er vanskelig: du bør være villig til å betale så mye som sykefraværet eller ulykken koster, multiplisert med sannsynligheten for at det inntreffer.
Risikoanalyse 2.0
Arbeidsmiljøøkonomi ligger i skjæringspunktet mellom risikostyring og økonomistyring. Vi tar utgangspunkt i den lovpålagte risikoanalyse. Det gjelder bare å sette prosenttall på sannsynligheter og krone-tall på konsekvenser. Vi kaller det for «Risikoanalyse 2.0». Det er en videreføring av eksisterende praksis. Lykke til!
Av Christian H. Rafn, HMS-økonom og leder av Sunne organisasjoner AS