Home » Karrieremuligheter » Du må tørre å satse for å kunne fly
Karrieremuligheter

Du må tørre å satse for å kunne fly

Tonje Skinnarland
Tonje Skinnarland
JOBBER BEINHARDT: Det er ingen liten oppgave å være sjef for Luftforsvaret. Det satses på luftmakt fremover og Norge vil om noen år ha et av verdens mest moderne luftforsvar. Foto: Julie Helene Günther/Forsvaret

Sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, leder en organisasjon som har et stort behov for fremtidens spesialister og ledere.

– Å jobbe i Forsvaret er mer enn en vanlig jobb. Vi bidrar til å verne om noe som er større enn deg selv – om fellesskapet og våre verdier, sier sjefen for Luftforsvaret.

Forsvarsvei

Tonje Skinnarland har ikke angret en dag på valget hun tok da hun begynte på Luftforsvarets Befalsskole i 1987. Valget av karrierevei var nok ikke helt tilfeldig ettersom Skinnarlands familie har en stolt forsvarshistorie. Men hun har likevel gått sine egne veier, og man kan gjerne si at hun har banet vei. Ikke bare er hun den første kvinnen som leder Luftforsvaret, men hun er også den første som ikke har bakgrunn som pilot.

– Jeg mottok mange positive tilbakemeldinger da jeg ble utnevnt som ny sjef, og etter min mening viser dette at det var på høy tid at barrierene ble brutt. Samtidig er forsvarssjefens begrunnelse viktigst for meg. I likhet med alle stillinger i Forsvaret, så handler det om å ha den riktige kompetansen, relevant erfaring og de personlige egenskapene som kreves for stillingen, sier hun.

Nye utdanningsformer

Skinnarland har gått gradene – som det heter i Forsvaret. Hun har i løpet av sin karriere gått hele veien innenfor kontroll og varsling, og ble til slutt luftvingsjef ved Luftforsvarets stasjon Mågerø. Hun har gått både Luftkrigsskole, stabsskole og forsvarets høgskole, og har også erfaring fra operative hovedkvarter, stabstjeneste og internasjonale operasjoner. Skinnarland peker på at mye har endret seg siden hun startet sin utdanning.

– Vi er i ferd med å omstrukturere hele utdanningen vår. Da jeg gikk inn i Forsvaret skulle alle som ønsket en livslang karriere i Forsvaret gå gjennom befalsskolen. Med den nye utdanningsordningen er det flere veier inn. Uavhengig av hvorvidt du ønsker å være spesialist eller leder, skal du få en utdanning som gir deg den kompetansen du trenger. Samtidig skal vi gi påfyll når man er klar for nye oppgaver og utfordringer, sier Skinnarland.

Riktig kompetanse

Skinnarland mener at innføringen av allmenn verneplikt har vært viktig for å skaffe et grunnlag som sikrer Forsvaret tilgang på den riktige kompetansen, uavhengig av kjønn. Det er også en god plattform for å nå ut til de unge med hva Forsvaret er i dag.

– Jeg tror allmenn verneplikt vil være med på å skape en mer naturlig kjønnsfordeling. Forsvaret trenger riktig personell med riktig kompetanse for å løse et bredt spekter av oppgaver. Dette krever ulike mennesker med ulik bakgrunn og kvalifikasjoner, sier generalmajoren.

– Et godt mangfold, i alle henseender, vil gi et bedre forsvar, fortsetter hun.

Skinnarland opplever at det i dag er fokus på riktige egenskaper fremfor fokus på kjønn. Den som tør å satse, har uante muligheter i løpet av en karriere i Forsvaret, enten man ønsker en horisontal eller en vertikal karriere. Det handler om å gjøre en god jobb der man til enhver tid er.

Fremtidens kompetanse

Forsvarets seleksjon og utdanning har en høy status, og er kjent for å holde et høyt nivå. Sjefen for Luftforsvaret er opptatt av å opprettholde det høye nivået, samtidig som man gjennomfører de omfattende endringene.

– Samtidig som vi skal tilby flere valgmuligheter og i større grad gjøre utdanningen vår målrettet, må vi sørge for å ta vare på kvaliteten i utdanningen vår. Jeg ser tilbake på min utdanning og tjenesteerfaring som en spennende og lærerik tid, som utviklet meg som soldat, leder og som menneske. Jeg er trygg på at vi skal gi de samme opplevelsene til fremtidens ansatte, sier generalen.

Omstilling

Luftforsvaret står midt inne i den største omstillings- og moderniseringsprosessen gjennom tidene. Dette gjør at det også trengs mennesker som er motiverte til å bli med på disse endringene, og bidra i lang tid fremover.

– Det vil derfor være helt avgjørende å ta vare på våre ansatte, og sørge for at vi tiltrekker oss nytt personell som er i stand til å håndtere høyteknologien vi nå anskaffer. Vi må sørge for å være klare til enhver tid dersom situasjonen krever det. Det er nok denne følelsen av å utgjøre en forskjell som gjør at mange, inkludert meg selv, velger å tjenestegjøre i Forsvaret hele sin karriere, sier Skinnarland.

Viktigheten av balanse

Det er ingen liten oppgave å være sjef for Luftforsvaret. Det satses på luftmakt fremover og Norge vil om noen år ha et av verdens mest moderne luftforsvar. Nye kapasiteter og systemer skal innføres, samtidig som Luftforsvaret har daglige oppdrag med aldrende systemer.

– Jeg er veldig fornøyd med det vi leverer operativt hver dag, sier generalmajoren. For Luftforsvaret leverer hver eneste dag. Luftrommet og havområdene blir overvåket, F-16 står på beredskap for NATO, helikoptrene står på beredskap, og alle avdelingene driver styrkeproduksjon for at vi skal være best mulig forberedt til å forsvare landet om nødvendig.

– Hvordan kombinerer man som toppleder en så omfattende og kompleks arbeidshverdag med familielivet?

– Som toppleder er man på mange måter alltid på jobb, både i form av å være tilgjengelig dersom noe skulle skje, men også fordi man er synlig i offentligheten. Det er naturligvis krevende, men mest av alt givende. For min del har det handlet om å finne den riktige balansen. Jeg og familien har funnet en balanse som passer oss. Det gjør at jeg kan ha fokus på jobb, men også være til stede og nyte tiden med familien, sier generalmajoren.

– Hvis jeg skal gi et råd til unge ledere må det derfor være å sørge for at man opprettholder balansen, og jobber for å leve, fremfor å leve for å jobbe. Det er det som gjør at man holder ut over tid.

Neste artikkel