Samuel Massie reiser Norge rundt og forteller om hvordan folkehøgskolen reddet han. At han i det hele tatt havnet der, skyldes en impulshandling fra mamma Anne Marie Ulvolden.
Samuel begynte på videregående, men mistet fort interessen og ble mer og mer borte fra skolen. Bymiljø med kamerater og stoff trakk i stedet. Dermed kom usikkerheten. Hva skulle sønnen gjøre den kommende høsten? Skulle han bare bli liggende hjemme uten å gjøre noe? På impuls søkte hun sønnen inn på folkehøgskole i Nord-Norge.
Motvillig reiste Samuel nordover til Folkehøgskolen 69 grader nord i Troms. Anne Marie turte ikke håpe på at det skulle gå bra.
– Jeg forventet vel egentlig at han skulle komme fort hjem igjen og stå på døra her etter to uker, sier hun.
Tørre å slippe taket
Slik gikk det ikke, selv om det var nære på de første dagene.
– For meg var nok det aller viktigste å komme bort fra miljøet jeg gikk i hjemme. Og å komme bort fra mamma, sier Samuel Massie.
– For Samuel ble folkehøgskolen et veiskille, og det er det også for mange andre. Det skjedde en stor utvikling med han det året, sier Anne Marie, og fortsetter: – Det finnes mange varianter som kan tilsvare et slikt år. Hovedpoenget er at man kommer seg ut og lærer å stå på egne ben.
– Det viktigste folkehøgskolen lærer ungdommene er å bli trygge på seg selv. Å bli seg selv. EQ er viktig for å klare seg i både i livet og i arbeidslivet. Hva er vel mattekunnskaper verdt hvis du ikke har trygghet på deg selv, sier Anne Marie.
Verdifull læring
– Vi lever i et samfunn som sliter med å koble utdanning til arbeid. Det er et stort skille mellom teori og praksis, sier Samuel. – På folkehøgskolen lærer man ting i praksis. Du lærer rett og slett det som gjør at du kan koble teori til livet, sier Samuel.
Den lærdommen han setter mest pris på å ha fått med seg fra folkehøgskolen er sosialkompetanse.
– Man bor så tett sammen med andre på en folkehøgskole, og det er medelever som gjerne er veldig forskjellige fra deg selv. Der må samarbeid fungere for at man skal klare hverdagen. Klarer man det 24/7 på en folkehøgskole, klarer man det i alle fall i arbeidslivet senere, smiler han.
Skolen svikter en del på sunn fornuft, sier bestefar Arne Ulvolden, som i sin tid betalte Samuels år på folkehøgskole.
– Av og til trengs det noen som kan tenke utenfor boka. Læring er mer enn å huske til eksamen. Det er så synd at skolen har blitt en puggeanstalt, sier han.
– Alle barn er motiverte ved skolestart, men så skjer det noe underveis i skoleløpet. Man mister interesse og motivasjon, fortsetter han, og tror oppskriften er mer veiledning og individuell tilpasning. – Hvis noen tror på deg, vil du også selv tro at du kan. Folkehøgskolen får deg til å oppleve mestring, sier han.
– På jobb ser jeg mange ungdommer som både har mistet læringslysten og lysten på livet. Det er noe av det verste som kan skje et menneske. Folkehøgskolen har mye å lære den vanlige skolen, sier Anne Marie. – Folkehøgskolen redder liv og sparer samfunnet for enorme summer. Mange får livet sitt snudd her, istedenfor å ende opp deprimerte i NAV-systemet, sier hun. – For Samuel kunne forsøket med folkehøgskolen slått begge veier. Men han kom ut av ombyggingsfasen sin med et flott resultat. Folkehøgskolen tente en ild i Samuel. Den brenner fremdeles, og gjorde han glad igjen, smiler hun.
Av: Marit Asheim