I Stortingsmelding 21 (2016-2017) Lærelyst – «Tidlig innsats og kvalitet i skolen», understrekes det at UH sektoren skal kobles tettere på skoler og barnehager. «Tidlig ute og tett på» kan styrke kvalitetsarbeidet både i lærerutdanningene og i skole og barnehage.
Stortingsmeldingen beskriver en modell med en ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling der lærerprofesjonene skal ha en tydelig rolle i den nye modellen. Den viktigste kvalitetsutviklingen skjer lokalt og tiltakene skal derfor ha form av skolebaserte etterutdanningstiltak. Lokalt ansvar og lokalt eierskap legges til grunn for god utvikling av skolene. Bruken av midler i en ny modell skal være tilpasset lokale behov, kapasitet og kompetanse. Kompetanseutviklingen skal være forsknings- og kunnskapsbasert hvor mål og prioriteringer skal defineres i samarbeid med UH. Det er UH som skal levere innholdet i kompetansetiltakene. Den nye modellen består av tre typer tiltak der det ene er direkte koblet til UH sektoren og kalles; ny desentralisert ordning for etterutdanning.
OsloMet er godt fornøyd med myndighetenes presisering av at UH og praksisfelt må kobles tettere til hverandre, slik at lærerutdanningene kan bli enda mer profesjonsnære og praksisfeltene kan få bedre tilgang til relevant FoU.
– Seksjon for oppdrag ved lærerutdanning og internasjonale studier er stolte over et stort volum av etter- og videreutdanninger for utdanningssektoren. Vi har mer enn 3000 studenter og deltagere årlig, men ser frem til å bistå lærerprofesjonene (barnehage, skole, videregående yrkesfag) med noe mer enn en meny over tilgjengelig kompetanse for bestilling, sier seksjonssjef Bruna Bruce. Det å formidle og utvikle kunnskap og kompetanse gjennom tett samarbeid med arbeidslivet er en klar vinn-vinn situasjon.
Senterleder Kristi Agerup og seksjonssjef Bruna Bruce. Foto: Sarah Casu
– Et tett og nært samarbeid, slik den nye desentraliserte ordningen legger opp til, vil kunne skape gode synergieffekter for begge involverte parter. OsloMet kan i sterkere grad formidle og utvikle FoU til og sammen med profesjonene selv. Vi kan bistå i behovsanalyse og i utvikling av målrettede tiltak for lokale og nasjonale kompetansebehov, utdyper Bruce. Våre forskere får dagsaktuelle relevante innspill fra praksisfeltet som kan styrke lærerutdanningene og FoU virksomheten.
– Den nye ordningen omfatter i første omgang grunnskolen. Fra 1.1.2018 skal den omfatte barnehagefeltet og fra 2019 også videregående opplæring, forteller Bruna Bruce.
I alt arbeid med kompetanseheving er god ledelse en nøkkel til en positiv utvikling.
– School of Management er OsloMet sin felles paraply for gjennomføring av etter- og videreutdanninger i ledelse. Vi samarbeider tett både om rektor- og styrerutdanning, avslutter Bruce.
OsloMet satser sterkt på lederutdanning
– School of Management er en strategisk, tverrgående og tydelig satsning for å øke og forbedre vårt ledelsestilbud, sier senterleder Kristi Agerup. Dette for å bidra til livslang læring og omstilling i arbeids- og samfunnsliv. Totalt har vi over 20 forskjellige ledelsesstudier, 45 lærere og 750 studenter under felles paraplyen.
– En del av viderutdanningstilbudet er rettet mot spesifikke yrkesgrupper, som Rektorutdanningen og Styrerutdanningen. Andre utdanningsprogram retter seg mot ledere generelt, på tvers av yrker og sektorer. Alle har det til felles at de er tilpasset yrkesaktive som tar studier ved siden av jobb. Vi ønsker således å styrke tilbudet innen ledelsesutdanning rettet mot våre profesjons- og yrkesfelt, i tillegg til å synligjøre universitets fagmiljø innenfor ledelse, forteller Agerup.
Et annet satsningsområde for School of Management er skreddersydde programmer i samarbeid med virksomheter ut fra deres ønsker og behov. Mange av disse har studiepoeng og som kan inngå i en mastergrad, avslutter Kristi Agerup.
Det siste tilskuddet av kompetansetiltak for ledere i skolen er en ny modulbasert videreutdanning for rektorer.
Videreutdanning for ledere i” Skolemiljø, mobbing og krenkelser”
OsloMet har i samarbeid med Høgskolen i Innlandet fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å gjennomføre en modulbasert videreutdanning (15 studiepoeng) i” Skolemiljø, mobbing og krenkelser” for skoleledere som har gjennomført Rektorutdanningen. Stortinget vedtok våren 2017 et nytt kapittel 9A om skolemiljø i Opplæringsloven, med virkning fra 1. august 2017. Det nye regelverket innførte blant annet en aktivitetsplikt for skolene, lovfestet nulltoleranse mot alle former for krenkelser og fastsatte en ny håndhevingsordning for bedre ivaretakelse av elevens rett til et trygt og godt skolemiljø.
– Et godt og inkluderende skolemiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev og vil sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel. Et godt skolemiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og god sosial kompetanse, samtidig som motiverte og velfungerende elever også bidrar til å opprettholde et godt læringsmiljø, sier førsteamanuensis Jan Merok Paulsen. Skolemiljøet bidrar således til elevens dannelse.
I likhet med Rektorutdanningen forutsetter anbudsinnbydelsen at utdanningen skal være forskningsforankret og praksisrettet inn mot den enkelte students ledelsesutfordringer. Studiet gir fordypning i skolemiljø, mobbing og krenkelser og tilsvarende ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole. Det tas opp 30 studenter på programmet, og første samling avholdes høsten 2018. Studiet gjennomføres over to semestre.
– I kravspesifikasjonen gjøres det eksplisitt at den modulbaserte videreutdanningen skal vektlegge obligatorisk utprøving, trening og refleksjon på egen arbeidsplass. Vi har derfor lagt vesentlig vekt på forskningsbasert kunnskap og praktiske ferdigheter i ledelsesintervensjoner, sier Merok Paulsen. Fra Høgskolen i Innlandet bidrar Senter for Praksisrettet Utdanning (SePU) med Thomas Nordahl og førsteamanuensis Ann Margret Gustavsen”.
Les mer på: www.oslomet.no
Av Torill Schia, Seniorrådgiver Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet