Dag Einar Bjørkevoll Nord valgte yrkesfag da han var lei av klasserom og teori. Nå tar han master i kybernetikk og robotikk ved NTNU. Historien hans viser hvordan opptaksordningen Y-veien gir flere innganger til ingeniørutdanning.
Etter ungdomsskolen var motivasjonen for mer skole lav, og valget falt på elektro – først og fremst fordi han ønsket noe mer praktisk enn klasserom og teori.
– Jeg fikk raskt interesse for faget, og det ga mestringsfølelse, sier Nord. Gradvis begynte han også å like teorifagene.
Fagbrev og arbeidsliv – nyttig erfaring
Etter videregående gikk veien videre til lærlingplass, fagbrev og jobb som telekommunikasjonsmontør. Jobben ga verdifull erfaring, men også en erkjennelse:
– Jeg innså at dette kanskje ikke var noe jeg ønsket å gjøre resten av yrkeslivet. Tanken om ingeniørstudier hadde også ligget i bakhodet siden videregående.
Det var faren som tipset ham om Y-veien – en opptaksordning til ingeniørutdanning for søkere med fagbrev.
Y-veien som døråpner
Dag Einar ble deretter elektroingeniør ved NTNU i Gjøvik gjennom ordningen.
– Det var en tøff overgang fra fysisk arbeid og kundebesøk, til å tilbringe lange sommerdager på forkurs i matematikk. Samtidig var erfaringen fra arbeidslivet en styrke siden jeg var vant til rutiner og ansvar. Det har også gjort det lettere å behandle studiene som fulltidsjobb.
Etter fullført bachelor i elektroingeniørfag gikk veien videre til Trondheim og masterstudier i kybernetikk og robotikk ved NTNU – i tillegg til verv som sentralstyremedlem i NITO Studentene.
– Utdanningen gir mange muligheter, men jeg ser for meg å jobbe med roboter og styringssystemer, gjerne innen autonome kjøretøy på land eller til sjøs.
Trygghet i arbeidsmarkedet
– Med fagbrev, bachelorgrad, og snart mastergrad, opplever jeg at jeg har flere bein å stå på. Det gir trygghet i møte med arbeidslivet.
Tall fra NITOs Behovsundersøkelse 2026 viser at 56 prosent av arbeidsgiverne forventer økt behov for ingeniører i årene som kommer. Som landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer har NITO i flere år pekt på behovet for flere med teknologikompetanse.
Dag Einars historie viser hvorfor overgangsordninger som Y-veien er viktige. Selv om studiespesialisering med R2-matematikk og fysikk er hovedveien til ingeniørstudier, trengs det andre innganger for å møte behovet for teknologikompetanse i arbeidslivet. Y-veien, forkurs, realfagskurs og tresemesterordningen gir mange flere denne muligheten til å bli ingeniør.
– Y-veien var viktig for at jeg skulle velge ingeniørutdanning. Jeg håper disse ordningene løftes og blir kjent for flere, avslutter Dag Einar.
Hva er Y-veien?
Y-veien er en tilpasset ingeniørutdanning for søkere med relevant fagbrev eller fagskole. Det finnes også forkurs, tresemesterordning og realfagskurs for ingeniørutdanning for søkere uten R2-matematikk og fysikk eller studiekompetanse fra videregående. Rundt 900 studenter starter hvert år på ingeniørutdanning gjennom disse ordningene.
Hvem kan søke? Søkere med relevant fagbrev innen bestemte fagområder, for eksempel elektro, bygg, industriteknikk eller IKT. Ordningen gjelder kun for ingeniørutdanninger.
