Home » Utdanning og jobb » Ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet
arbeidsliv

Ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet

Foto: Unsplash

Dette var sant både før og etter koronautbruddet: Norge står foran en stor teknologisk og økonomisk omstilling. Jeg vil på ingen måte legge skjul på at jeg tror det blir tøft.

Ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv. Det høres kanskje ut som et politisk slagord, men faktum er at mange risikerer å gjøre det. Teknologisk utvikling og grønt skifte fører til at mange arbeidsoppgaver endres eller forsvinner. Noe av det ligger et stykke frem i tid, men en rekke bransjer opplever store endringer allerede nå.

Norge er godt rustet til å takle endringer, men jeg vil ikke legge skjul på at jeg tror det blir tøft. Allerede før koronautbruddet gikk mange deler av arbeidslivet en annerledes fremtid i møte. Oljearbeideren er kanskje det vi tenker på først, men jeg bekymrer meg like mye for alle de som til daglig står på i dagligvarebransjen. Eller folk som jobber i ulike deler av transportsektoren.

Hyppigere påfyll av kompetanse

Selv om både koronasituasjonen og omstilling er vanskelig, er det trøst å finne i historien. Av erfaring vet vi at markeder tilpasser seg nye teknologier. Skaperkraft, gründerånd og arbeidslyst gjør at nye ideer blir født, og nye jobber skapt. Opp av asken vil det spire på ny. Men vi vet også at det kan ta tid. Overgangsperiodene kan bli tunge, og de kan komme hyppigere. Og viktigst: Hvis vi stiller uforberedt til start når racet starter, kan du banne på at det blir krevende å stå distansen ut. Derfor er kompetansereformen et av regjeringens viktigste prosjekter. Ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse.

Kjernen i reformen er at vi må gå bort fra et system der vi lærer først og jobber etterpå, og over til et system der vi lærer hele livet. Det betyr ikke at vi ikke har lært nye ting på jobben tidligere. Tvert om: Norge har en svært lærende arbeidsliv. I alle år har effektivisering, utvikling og endring vært en vinnende formel, for eksempel for industrien. Kompetanse er imidlertid mer ferskvare enn før. Det moderne arbeidslivet har alltid endret seg, men jeg tror de neste tiårene vil kreve hyppigere påfyll av faglig og relevant kompetanse.

Henrik Asheim (H)

Forsknings- og høyere utdanningsminister

Skal være en aktiv bidragsyter

Det at andelen virksomheter som sier at de i stor grad har et utdekket kompetansebehov nesten har doblet seg de siste åra, viser at vi har en stor jobb å gjøre. Det at deltakelsen i videreutdanning er lavere enn for ti år siden viser at det haster. Statens rolle i det hele er klar. Vi skal være en aktiv bidragsyter og en god støttespiller. Men hovedansvaret hviler ikke her. Både arbeidstakere og arbeidsgivere må være villige til å investere både tid og ressurser for at Norge skal henge med i svingene. Det er likevel mye regjeringen og jeg kan gjøre:

Vi skal stimulere til etterspørsel av utdanningstilbud. Vi skal gjøre det mulig for de som allerede er i jobb å ta dem. Økonomi er ofte en hindring for å ta videreutdanning. Lånekassens utdanningsstøtteordninger blir derfor bedre tilpasset voksne som kombinerer jobb og utdanning. Og vi skal koble sammen tilbud og etterspørsel på en bedre måte. Derfor har vi satt av betydelige beløp til utvikling av nye fleksible videreutdanningstilbud. Tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom næringsliv, universiteter, fagskoler og høyskoler.

Ja, det at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv høres kanskje ut som et slagord. Men hva slagord gjelder er det få jeg mener det er like viktig at løftes frem som dette.

Av forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H)

Next article