Skip to main content
Home » Velg fagutdanning » – Fagbrevet er et verdibrev
Sponset

Det verserer mange uberettigede myter om yrkesfagene. Nå har Vestfold og Telemark fylkeskommune gjort det til et mål å slå hull på en del dem. En brannkonstabel og en hotelldirektør forteller litt om mulighetene.

Det gjør de også i podkasten Myter om yrkesfag, som fylkeskommunen lanserte i høst.

– Det er 25 år siden jeg gikk VGS, allmennfag, nå studiespesialisering, så jeg har ikke fagbrev. Dengang var allmenfag ansett som nøkkelen til videreutdanning, spesielt for meg, som ville inn i Forsvaret, sier May Tømmervold, som i dag er brannkonstabel i Vestfold interkommunale brannvesen.

May Tømmervold

Brannkonstabel ved Vestfold interkommunale brannvesens stasjon i Tønsberg

Hun tok Befalsskolen for kavaleriet, etterfulgt av 14 år som befal i mekanisert infanteri, og som systemoperatør-skytter i helikopter. Der gikk hun på kontrakt til fylte 35, da hun måtte treffe et valg om veien videre.

– Jeg landet på ambulansearbeider, og var halvveis i utdanningen, da jeg skulle ta utryknings-lappen i regi av Kongsberg brann og redning. De fikk nyss om bakgrunnen min, og ville vite hvorfor jeg ikke heller ville bli brannkonstabel.

Kronglete vei

– Jeg svevde i villfarelsen at brannkonstabler bare var store, sterke mannfolk, men de tok meg med på omvisning og på øvelser, så ble jeg frelst. Det var imidlertid ikke så enkelt, da de fleste brannkorps krevde at man måtte ha fagbrev. For å bøte på det, tok jeg blant annet Forsvarets brannskole, for å bygge på CV-en.

– Men det hadde vært mye enklere med fagbrev, for jeg søkte jo her i Tønsberg først, men fikk avslag. Heldigvis fikk jeg jobb som aspirant i Sandefjord, og etter to års internopplæring og eksternt kjemikaliedykker-kurs, ble jeg brannkonstabel, og kvalifisert til å søke i Tønsberg. Men dagens utdanningsmodell er i endring. Nå lanseres Fagskolen for brann, redning og samfunnssikkerhet, som er inkludert i Samordna opptak.

– Jeg skulle gjerne sett flere kvinner i dette yrket, og håper at den kommende fagskolen, med felles nasjonale krav, kan gjøre forberedelsene og søknadsprosessen enklere. Det differensieres fortsatt ikke på noen krav, men det åpnes opp for at flere kan søke, sier hun.

Direktør med fagbrev

Thomas Ødegård, administrerende direktør for Scandic Park Sandefjord og Scandic Havna Tjøme, tok derimot fagbrev, men først etter å ha studert ved BI. Etter to år i lære, gikk han også på Norges hotellhøgskole.

– Fagbrevet har vært helt avgjørende for å forstå kokkefaget, for det er kokk jeg er utdannet som. Både for å forstå kjøkkenterminologien, og planlegge selskap og menyer. Da jeg skulle velge en karriere innen hotelledelse, var fagbrev en forutsetning, så da gikk veien om Handelsgym, via BI og til yrkesskolen.

Thomas Ødegård

Administrerende direktør for Scandic Park Sandefjord og Scandic Havna Tjøme

– Jeg syns jo det er moro å lage mat, og dette fagbrevet gjør meg oppriktig stolt. I dag trenger du ikke fagbrev for å komme inn på Hotellhøgskolen, men det er viktig å ha kokkeferdighetene i bånn, som en inngangsnøkkel, for mat er viktig i vår bransje.

Han mener en kandidat med fagbrev har alle muligheter i lederfunksjoner.

Thomas begynte som kokk på Grand Ocean hotell i Horten. Der var han i 14 dager, før han ble satt i resepsjon og marked, og ble direktør på sitt første hotell i Stavanger, da Grand Ocean gikk inn i en kjede.

– Nå har vi vært gjennom to tøffe år, men er oppe å stå igjen. Vi har imidlertid mistet to år med lærlinger, og trenger nye folk, som kan overta. Så min anbefaling er klar: ta fagbrev. Det er et verdibrev, for her kan man bli mellomleder, soussjef, kjøkkensjef, F&B-sjef og, som meg, direktør.

– Jeg kan i alle fall avkrefte én ting: det er ikke skoletaperne som tar restaurant- og matfag, avslutter hotelldirektøren.

Av Jarle Petterson

Next article